Nytt

Lørdagens Aftenposten har en forside som i all hovedsak er viet et bilde av fem tamilske barn. Under bildet står det:

Norges beste skoleelever. Barn født i Norge av innvandrerforeldre fikser skolen bedre enn elever med norske foreldre. I Oslo får tamilske  elever undervisning av tamilske studenter hver søndag. For å bli enda bedre.

Min første tanke når jeg ser avisen er at her skrives det nok en gang en positiv historie om en utvikling i Oslo som har en stygg slagside. For all del, tamilske elever som lykkes er flott og noe vi skal glede oss over. Vi bør allikevel være dypt bekymret når artikkelen om temaet leses. Det er en trist situasjon som beskrives, og miljøet som er dannet ved en del skoler i Oslo gjør det vanskelig å holde på de som kalles ressursterke. Artikkelen viser jo også at de ressursterke som bor i innvandrertette områder danner sine egne grupper for styrke sine resultater. Tamilene er et eksempel på dette. De har eget skoletilbud for sine egne i fritiden. Dette medfører flotte skoleresultater, men leder fortsatt ikke til den smeltedigelen som Oslos østlige bydeler skal fremstå som. Hva om nordmennene hadde dannet fritidsskoler for nordmenn, med ønske om bedre skoleresultater, i Groruddalen? Ville dette blitt positivt belyst i media?

Hvordan er egentlig stoda i Oslo-skolen? Artikkelen gir en del triste svar og noen positive. Tamiler er et eksempel på folk som tar utdanning på alvor og lykkes. Det er vel liten tvil om at dette er en form for segregering på fritiden, med positive skoleresultater som resultat.

– Innvandrergrupper som for eksempel tamilene har vært ekstra flinke til å organisere seg og utnytte sine ressurser. Det viser måten de over flere år har drevet senteret på Rommen, og hvordan eldre ungdommer brukes til å gi leksehjelp til de yngre, sier forskningsleder Anders Bakken ved Nova, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Andre grupper lykkes ikke i samme grad.

Til tross for at enkelte grupper gjør det bra, viser undersøkelsen at det er enorme forskjeller mellom de ulike gruppene, og at det klare flertallet ligger etter på skolen. Dårligst ut kommer norskfødte elever med foreldre fra Tyrkia, Somalia, Marokko og Kosovo, som hadde et snitt på mellom 34,6 og 35,9 grunnskolepoeng.

Alle norskfødte med innvandrerforeldre hadde et snitt på 38 grunnskolepoeng, mens elever uten innvandrerbakgrunn i snitt scoret 40,4 poeng.

Sett i lys av en svært positiv forside, så bruker Aftenposten ganske negativt ladede ord i selve artikkelen.

Bildet blir enda mer dystert når SSB henter ut karakterene til innvandrerelever, det vil si elever som er født i utlandet med utenlandske foreldre. De 3841 innvandrerelevene som gikk ut av grunnskolen i 2012 hadde et snitt på 35,1 grunnskolepoeng.

Innvandrerelever i Oslo gjør det ikke spesielt bra. Hvorfor? Vi er jo flasket opp med hvordan et multikulturelt miljø er berikende for oss. Hvorfor mislykkes skolegangen til så mange elever i Norges mest multikulturelle områder? Vil man kunne få skuta på rett kjøl?

Samtidig gjør elevene med innvandrerbakgrunn det bedre på skoler utenfor sentrale strøk, særlig i Sogn og Fjordane og Akershus. Oslos gode resultater i skolen gjelder ikke elever med innvandrerbakgrunn: Hovedstaden havner helt nede på en 11. plass blant fylkene med et snitt på 35 grunnskolepoeng.

Resultatene i lesing og mattematikk er nedslående. Det må være tungt å jobbe med elever som man vanskelig kan kommunisere med. Hullene i språkkunnskapen er stor hos mange.

Det viser at 24 prosent av innvandrerelevene i 8. klasse ligger på det laveste nivået på lesing, mot seks prosent av de øvrige elevene.

I regning havnet 15 prosent av innvandrerelevene på laveste nivå, mens tallet var fem prosent for elevene med norske foreldre.

På laveste nivå i lesing forstår ikke elevene en tekst med «lite konkurrerende informasjon», og de klarer bare å trekke «enkle slutninger» uten å begrunne dette. I regning klarer de heller ikke å beregne areal eller omkrets, løse enkle prosent- og brøkoppgaver eller lage enkle tabeller.

I rettferdighetens navn, så skal det nevnes at leseresultatene har bedret seg, men det er fortsatt en lang vei å gå. Vil man klare dette uten tilbakeslag?

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Mor-og-far-er-innvandrere-Men-barna-fikser-likevel-skolen-bedre-7418772.html#.Ur6tQ3k6FsE