Nytt

Internasjonale undersøkelser viser at den norske skolen klarer ikke å heve innvandrerelever opp på samme nivå som andre elever. Skoleundersøkelsene som ble offentliggjort i høst avslører et stort gap mellom elever som har norske foreldre og elever med utenlandske foreldre.

Forsker Astrid Roe ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling på Universitetet i Oslo sier at forskjellen i prestasjoner mellom norske elever med norske foreldre og elever med to utenlandskfødte foreldre tilsvarer hele to skoleår.

Forskjellene viser seg både når det gjelder lesing, i naturfag og i matematikk.
Norge er dermed av de landene der det er størst ulempe å ha innvandrerbakgrunn i skolen.

Forskerne er usikre på hvorfor det er slik.

– Det er store forskjeller på innvandrergrupper i de ulike landene, og det kan ligge forklaringer der, men det kan også skyldes det som skjer på skolen, sier Roe.

– Tilsvarende grupper i Sverige gjør det mye bedre. De som er født i Sverige av to utenlandske foreldre presterer like bra på skoletestene som norske majoritetselever, sier Roe.

Roe er ansvarlig for de nasjonale leseprøvene ved PISA-prosjektet (Programme for International Student Assessment), som er en internasjonal og standardisert undersøkelse som skal måle 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. 57 land var med i undersøkelsen i 2006 som fokuserte på naturfagkunnskaper. Norge havnet på 33.-plass, og er blant de dårligste i Europa.

En ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo viser at etnisk norske barn treffer venner og bruker fritiden på sport og organisasjoner, mens barn med pakistansk og somalisk bakgrunn bruker tiden sin på å lære Koranen utenat på arabisk. Særlig bruker mange av de minste barna mye tid på koranskole:

Mer enn hvert tredje barn mellom seks og ni år med pakistansk bakgrunn går på koranskole hver dag. Blant somaliere er det vanligere å gå ukentlig, noe over halvparten av seks- til niåringene gjør.

– Jeg forstår at foreldre ønsker å videreføre sin kultur og religion til barna gjennom koranskoler. Men det blir mindre tid til sosialt samvær med barn som ikke går på koranskole, sier Fafo-forsker Hanne Kavli til Dagsavisen.

Rapporten fra Fafo viser forøvrig at en høyere andel barn med pakistansk eller somalisk bakgrunn har lite vennekontakt og ikke er med i organisasjoner sammenlignet med etnisk norske barn. Kavli mener funnene er bekymrende:

Ett av ti barn med foreldre fra Pakistan eller Somalia besøker verken venner eller er med i organiserte aktiviteter.

Kavli er bekymret, men vil likevel være forsiktig med å si at det offentlige skal legge seg opp i saken.

– Men det er viktig å ha felles sosiale arenaer for barn med minoritets- og majoritetsbakgrunn. De lærer hverandre å kjenne på andre måter enn i skolen og lærer andre måter å tenke og vurdere på som forhåpentlig bidrar til større gjensidig toleranse.

Talsmann Ghulam Sarwar i Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat kan ikke se at etnisk norske barn som bruker fritiden sin på SFO har det noe bedre enn barn som går i moskeen:

– Det kommer 300 barn hit hver eneste dag, som gleder seg over å være her. Å sende barna sine på SFO, det er tvang. Barna har jo ikke noe valg, og må vente der til foreldrene er ferdig på arbeid, sier Sarwar.

Aftenposten: Innvandrerelever henger to år etter

Aftenposten: Koranskole erstatter venner og fritid

Les også

-
-
-