Norske elever har aldri prestert dårligere i matematikk, lesing og naturfag, ifølge Pisa-undersøkelsen. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er bekymret.

PISA-undersøkelsen er en internasjonal kartlegging av 15-åringers kompetanse i matte, lesing og naturfag. Forrige undersøkelse, i 2019, var nitrist lesning.

  • Norske 15-åringer presterer svakere i lesing og naturfag, og særlig guttene sliter med lesing
  • Hver fjerde gutt ligger under kritisk grense for å kunne delta i jobb og videre utdanning

Nå har kunnskapsminister Nordtun fått presentert de ferske tallene, og det er ikke særlig oppløftende, for å si det mildt.

– Jeg er spesielt bekymret for den store økningen i elever som er på det laveste nivået. Vi har høye ambisjoner for elevenes læring, og dette er en utvikling vi er nødt til å snu, sier hun i en pressemelding.

– Årsakene til nedgangen ligger trolig både i og utenfor skolen. Derfor kan ikke lærerne snu denne utviklingen alene. Nå trenger vi en bred mobilisering rundt skolen og et krafttak for at elevene våre skal lære mer.

– Når så mange presterer på laveste nivå er det kritisk for de ungdommene det gjelder, skolen og samfunnet. Det er viktig at skolen sørger for at alle elever som sliter med et fag fanges opp og følges opp.

NTB presenterer  noen av resultatene.

  • Ferdighetene til norske 15-åringer har falt kraftig i matte, naturfag og lesing siden 2018, viser den ferske PISA-undersøkelsen. Nivået har aldri vært lavere.
  • Norge er blant landene som går mest tilbake siden sist. Men også i flere av de andre landene har resultatene svekket seg tydelig.
  • Norge har deltatt i PISAs leseundersøkelse siden 2000, matteundersøkelsen siden 2003 og naturfag siden 2006. Aldri før har resultatene vært lavere i noen av kategoriene.
  • Samtidig øker også forskjellene i Norge mellom de flinkeste og de svakeste elevene i lesing og naturfag.
  • Norge ligger nå på gjennomsnittsnivået blant OECD-landene i lesing og matte, mens vi ligger under snittet i naturfag.

Hvordan disse elevene skal kunne vokse opp i stand til å løse uløselige problemer som «det grønne skiftet» og klare å bygge et levelig samfunn uten olje og med stadig færre nordmenn er vanskelig å se for seg.

Heldigvis kan jo elevene nok til å bli aktivister og/eller politikere.

Norsk skole: Matte erstattes med klimaagent­kurs

Mange foreldre er misfornøyde over at så å si alle skolens ressurser kastes etter de dårligste og mest ulydelige elevene, uten at dette ser ut til å hjelpe i det hele tatt. Flinke elever blir overlatt til seg selv, og utviklingen av elever som kunne gjort en forskjell og skapt en bedre fremtid stagnerer. Resultatet er en samling i bånn, og ikke på den positive og oppløftende måten begrepet opprinnelig var ment som.

Stadig nye elever kommer inn på skolene uten å beherske norsk, og en god del av de nyankomne kan ikke skrive på sitt opprinnelige språk engang.

Andelen elever som får laveste score i matte har økt med 50 prosent. Nordtun bekymrer seg over at fellesskolen ikke klarer å utjevne sosioøkonomiske ulikheter.

– Fellesskolen skal gi alle like muligheter til å oppleve mestring, trivsel og læring. Det er viktig for denne regjeringen å redusere økonomiske og sosiale forskjeller, og vi er nå flere statsråder som jobber sammen for å ta tak i dette, sier hun.

Hege Bae Nyholt, leder av utdanningskomiteen på Stortinget, vil rett og slett kutte ut «store testregimet i skolen vår.»

– Det er nok nå. Vi trenger ikke plage 10-åringene våre med standardiserte internasjonale prøver for å måle oss mot andre land. Jeg er mer opptatt av at ungene våre har det greit på skolen enn at de er bedre i matte enn svenskene, uttaler han til Stavanger Aftenblad.

Alle skal bli like dårlige, og ingen må føle seg krenket, altså. Det å lære seg å takle motgang og utfordringer er tross alt for krevende for snøfnugg-generasjonen, ifølge de «voksne».

Skolens forfall er et speilbilde av samfunnets forfall. Det virker som den eneste kunnskapen som øker er kunnskapen om at det finnes stadig flere ulike kjønn.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.