Nytt

Skoleflukten handler ikke om manglende integrering, men om Forskjells-Oslo, mener lærer og leder i Miljøpartiet De Grønne i Gamle Oslo, Helene Gallis.

910092031

Debatten før påske om somaliere som sender barna sine på skole i utlandet bar preg av forutinntatthet og overdrivelser. Kjernen i saken er at både etniske nordmenn og nordmenn med annen etnisk bakgrunn tar barna sine ut av skolen, midlertidig eller permanent, spesielt i indre Oslo øst.

Ja, der kom den. Problemet er igjen ikke så mye at somaliere sender barna til Somalia, men at nordmennn velger andre skoler for sine barn.

I en typisk førsteklasse på en østkantskole er det ofte tre parallellklasser. Når man kommer til syvende klasse, har så mange elever flyttet at klassen er samlet til en enkelt klasse.

Så to tredjedeler av grunnskoleelevene blir «borte» på en typisk østkantskole? Dette burde noen fortelle Utdanningsetaten i Oslo kommune, som planlegger å bygge ut og forbedre hundre av Oslos skoler i perioden frem til 2022 fordi befolkningsveksten i Oslo er den høyeste i Europa.

Sentrumsskolene i Oslo øst har svært mange utfordringer – og flere har nesten ikke etnisk norske elever igjen. Etnisk norske foreldre i indre Oslo øst velger som oftest å flytte ut av sentrum når barna nærmer seg skolealder.

De som blir boende, sender ofte barna sine på private alternativer til den offentlige nærskolen – i indre Oslo øst er det ikke uvanlig å sende barna på den private katolske skolen St. Sunniva, på Steiner- eller Montessoriskoler heller enn nærskolen. Andre flytter «på papiret» for å få barna inn på «bedre» vestkantskoler.

Utfordringer. Sentrumsskolene har så mange utfordringer at norske foreldre ikke orker tanken på at barna skal få sin utdannelse der.

Når de ressurssterke familiene flytter eller sender barna sine til andre skoler, sitter østkantskolene igjen med en uforholdsmessig opphopning av barn fra utfordrende sosio-økonomiske bakgrunner, nyankomne flyktninger og barn fra familier som har opplevd mye traumatisk. Dette betyr at disse skolene har disproporsjonale utfordringer med å gi de gjenværende elevene et godt undervisningstilbud.

Her forstår jeg ikke logikken. Mener Helene Gallis at det ville være en mindre opphopning av barn fra «utfordrende sosio-økonomiske bakgrunner, nyankomne flyktninger og barn som har opplevd mye traumatisk» hvis de norske barna hadde blitt værende på skolene med «utfordringer»? (Det var en lang og tungvint måte å omskrive innvandrerbarn på.)

Hvordan skal de norske barna på noen som helst måte kunne redusere omfanget av innvandrerbarn? Blir problemene mindre synlige hvis det hele kan pakkes inn i en ramme av norske, skoleflinke barn? Ja, det gjør de sikkert, men problemene blir ikke færre eller borte av den grunn.

Resultatet er blant annet at en svært stor del av elevene trenger tilpasset norskopplæring, disiplinære problemer i klasserommet og til dels kaotiske skolehverdager.

Kontaktlærere sitter igjen med klasser hvor de samlede utfordringene er så store at mange lærere, både nyutdannede og erfarne, blir utbrente etter bare et par år ved disse skolene.

I dette første avsnittet forklarer Helene Gallis selv hvorfor nordmenn tar sine barn ut av sentrums- og østkantskolene. Ingen vil la egne barn betale prisen for en innvandringstakt som er så høy at normal integerering og assimilering blir umulig.

I en slik situasjon er det ikke rart at også nordmenn med somalisk bakgrunn ønsker å gjøre grep for å sikre barna en god utdanning. Med familiemedlemmer spredd over mange land er referanserammen for sammenligninger av skolekvalitet internasjonal, heller enn basert på lokale skoleforskjeller.

Det er forståelig at man diskuterer likheter og forskjeller i utdanningssystemer internt i en globalisert familie, og eventuelt også velger å sende barna sine til et skolesystem som de opplever som bedre fungerende enn nærskolen sin.

«Nordmenn med somalisk bakgrunn». Jeg stopper litt opp der. Hvor lenge har disse «nordmennene» bodd i Norge før de kan tildeles denne betegnelsen? Hvorfor kan de ikke få lov til å forbli somaliere? Nordmenn har derimot blitt omskrevet til «etnisk norske».

Hvis de selv betraktet seg som nordmenn, ville de ikke et øyeblikk ha vurdert å sende sine barn til Somalia for å få en bedre skolegang. Ingen nordmenn gjør dette. Jeg tar sjansen på å påstå at ikke EN ENESTE nordmann noensinne har gjort dette.

Hvorfor er Helene Gallis så forståelsesfull for den globaliserte familie, men ignorerer at nordmenn også burde ha rett til det beste for sine barn? (Globalisert familie – jøss, her jobbes det hardt for å få inn nye politisk korrekte betegnelser.)

Så lenge ressursene hovedsakelig blir fordelt basert på elevtall, og i svært liten grad hensyntar demografiske profiler og sosioøkonomiske utfordringer i forskjellige skolekretser, vil denne skoleflukten fortsette. Om vi ønsker at somaliske familier ikke skal ta barna sine ut av skolen, må vi se dette i sammenheng med andre gruppers tilsvarende valg.

Ah, der kom vi endelig til sakens kjerne. Helene Gallis vil ha mer ressurser. Ikke slik at norske barn kan få en utdannelse som ikke ødelegges av en opphopning av «barn fra utfordrende sosio-økonomiske bakgrunner, nyankomne flyktninger og barn som har opplevd mye traumatisk», men for å hindre at somaliske barn blir sendt «hjem».

Tror virkelig Helene Gallis at det kun er kvaliteten på skolen som er årsaken til at somaliske barn sendes til Somalia? Man undres på om somaliske gutter i like stor grad som jenter får anledningen til utdannelse ved kvalitetsskoler i Somalia.

Dialog med foreldre som har tatt barna ut av østkantskolene bør prioriteres for å få en presis situasjonsdiagnose. Bør vi sette et lavere tak på antall elever pr. lærer ved noen skoler? Bør vi styrke spesialpedagogikken? Skal flere fag tilbys på morsmål? Skal vi ha intensive norskklasser også for yngre barn? Kan skoler i større grad tilby akademisk orienterte fritidsaktiviteter og leksehjelp på kveldstid?

Dialogen er grei, den: Mødrene synes skole i Somalia er bedre, med mindre de kan true til seg en muslimsk skole i Oslo. Det har de allerede sagt.

Lavere tak på antall elever pr. lærer? Østkantskolene har allerede flere lærere og rådgivere og støttekontakter enn andre skoler, men dette burde sikkert økes ytterligere.

Flere fag på morsmål? Dette stadiet trodde jeg vi hadde passert.

Alle de andre tiltakene er allerede på plass, og leksehjelp på kveldstid krasjer med koranskolen.

Demografiske endringer i Oslo er en direkte konsekvens av landets innvandringspolitikk. Bussing vil bare være en midlertidig løsning og vil sannsynligvis bidra til at enda flere norske barn får en forverret skolesituasjon.

Så lenge vi fortsetter å ta imot mennesker som ikke verken har bakgrunn eller forutsetninger for å kunne delta i det norske samfunnet på linje med nordmenn, vil denne kløften bare bli større. Enhetsskolen er allerede en saga blott i Oslo.

Inntil vi når det punktet at det settes en kraftig brems (eller stopp) på innvandring fra verdens fattigste land, er eneste løsning å pøse på med penger og ressurser for at deres barn i det minste skal få en mulighet til å forsørge seg selv i fremtiden.

Aftenposten