Nytt

Mens ansatte i kirken og SVs Benjamin Endre Larsen er opptatt av å kritisere Krf-politiker Robert Wright for hans uttalelser om skole- og befolkningssituasjonen i Groruddalen, sier mødre bosatt i området at de er kraftig provosert av feige politikere som sitter stille og ser på at bydelen tømmes for etniske nordmenn, mens deres barn betaler prisen.

Åtte mødre forteller at de er redde og bekymret for sine barns sosiale liv, skolegang og fremtid i bydeler hvor andelen innvandrere øker raskt og stadig flere etniske nordmenn flytter ut. Antallet elever med minoritetsbakgrunn på Stovner skole har nesten tredoblet seg på bare syv år, fra 22 prosent til nærmere 58 prosent.

– Hvis politikerne ikke våkner, tar oss på alvor og gjør noe for å trygge framtida til barna våre, kan vi ikke fortsette å bo her. Omkostningene blir for store, sier mødrene til Dagsavisen.

– Vi har flotte naboer og ønsker ikke å flytte, men jeg frykter at det kan gå den veien. Smitteeffekten er enorm, konstaterer småbarnsmor May Granøyen.

Firebarnsmor Hanne Weisæth har allerede bestemt seg:

– Vi flytter. Det eneste som holder oss her nå er eldre familiemedlemmer som trenger oss i nærheten, sier hun.

Seks av ti elever på Stovner skole har i dag et annet morsmål enn norsk. I flere klasser er andelen enda høyere.

– For ti år siden var andelen minoritetselever i klassen til sønnen vår på rundt 30 prosent. Den gang var det en berikelse. I dag er barna våre blitt norske minoritetsbarn. Vi ser at det går ut over læringen på skolen, men kanskje aller verst – venner og sosialt liv på fritida, sier Weisæth.

For noen dager siden kom 10 år gamle Haakon gråtende hjem fra skolen. Årsaken var at bestevenninnen fra barnehagen flytter. Den ressurssterke familien hadde fått nok.

Må fram i lyset

– Dette er utrolig sårt. Alle snakker om flytting og hvilke problemer vi strir med enten vi møtes i butikken eller på fotballbanen. Folk er utrolig slitne av å måtte dra lasset alene, og samtidig føle seg stemplet som rasister hvis de snakker høyt om problemene de kjenner på kroppen hver eneste dag, sier Marit Wright, mamma til Haakon og Henrik.

Siden 2004 har 7.514 etniske nordmenn flyttet fra bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna i Groruddalen. I samme periode økte innvandrerbefolkningen i de aktuelle bydelene med hele 18.640 personer. Hovedtyngden er ikke-vestlige barn i skolealder. Bare i Stovner bydel har innvandrerbefolkningen økt fra 32,6 prosent i 2004 til 46,3 prosent i 2011. I noen delbydeler i Oslo utgjør innvandrerbefolkningen nå mellom 50 og 60 prosent av innbyggerne.

Mødrene mener problemene med den omfattende endringen av befolkningssammensetningen i Groruddalen må frem i lyset, og beskriver etnisk norske innbyggeres situasjon slik:

Barndomsvenner og nettverk forsvinner fra nabolaget.

Læringsnivå og faglig progresjon i klassen er for lavt.

Norske kulturtradisjoner vies for lite oppmerksomhet i skolen.

Etnisk norske foreldre føler seg alene om å stille opp som trenere og aktivitetsledere.

Oppslutningen om rettigheter og plikter er for dårlig i minoritetsmiljøet.

Ansatte i barnehagen og aktivitetsskolen (SFO red.anm.), behersker ikke norsk godt nok.

Språkferdighetene hos de etnisk norske barna svekkes av dårlig språkmiljø, og kan gi dårligere utsikter til videre utdanning.

Disse problemene kan ikke lenger skyves under teppet, sier en mor. En annen forteller at etnisk norske barn blir spredt utover klassene for å integrere minoritetselever.

Allerede i 1992 uttalte utviklingsminister Erik Solheim (SV) at han vurderte å flytte for å unngå at egne barn måtte gå på en skole hvor de var i minoritet. Med full støtte fra kunnskapsminister og partikollega Kristin Halvorsen uttrykte den daværende partilederen for SV stor forståelse for andre foreldre som byttet skole for å unngå at barna ble en av få etnisk norske elever i klassen.

Det Solheim og Halvorsen sa i 1992 minner mye om det enkelte foreldre og Krf-politiker Robert Wright i Groruddalen blir sterkt kritisert for å mene i 2011, skrev Dagsavisen i forrige uke. Etter at avisen skrev om at Bjerke videregående hadde innført etnisk klasseinndeling for å forhindre at flere etnisk norske elever flyktet fra skolen hvor de er i minoritet, ble det blåst nytt liv i debatten om den pågående, etniske oppsplittingen av Osloskolen. Bakgrunnen for de to SV-politikernes uttalelser i 1992 var, da som nå, at etnisk norske foreldre valgte å bytte skole fordi deres barn ville utgjøre en minoritet.

Solheim ønsker ikke å kommentere uttalelsen, noe som provoserer mødrene i Groruddalen.

Også minoritetsforeldre ønsker at barna deres skal vokse opp i et mer balansert miljø:

En ressursterk innvandrerfamilie på Rommen valgte å kjøre sønnen til en kristen skole i Lørenskog for å gi ham et mer integrert skolemiljø.

– Den læringsarenaen som ungene våre skal bygge framtida sin på, må ikke brukes som en eksperimentell tumleplass, sier tobarnsmor Marianne Tollefsen.

En av mammaene forteller om en lærers hjertesukk. Mens læreren tidligere kunne si at «i dag skal vi lære om livet i maurtua», starter timen nå med «dette er en maur».

Mødrene svarer med frustrasjon på Dagsavisens spørsmål om hva de selv gjør for å integrere innvandrerbarn inn i deres norske miljø. De forteller om minoritetsbarn som ikke kommer på elevkvelder eller i bursdager, og om minoritetsforeldre som binder barna opp i familien, og ikke lar dem delta på fritidsaktiviteter eller å være med andre barn hjem.

To av mødrene som har barn på Stovner skole er blitt enige om å bli boende en stund til, men sier at der går en smertegrense:

– Det var på en måte alle eller ingen. Gode relasjoner i nærmiljøet er utrolig viktig. Det går en smertegrense for oss alle. Vi ofrer ikke ungene våre for å ta et ansvar politikerne forsømmer, mener de to.

Utfordringene i Groruddalen er imidlertid ikke tema på et eneste foreldremøte. – Det virker som om alle er redde for å si noe politisk ukorrekt og derfor styrer unna, sier mødrene, som mener at politikere såvel som skoler og barnehager må ta et større ansvar for å snu utviklingen i Groruddalen.

I Oslo som helhet utgjør innvandrerbefolkningen nå 28,4 prosent av byens innbyggere. 43,8 prosent er bosatt i Groruddalens fire bydeler og på Søndre Nordstrand.

Dagsavisen: Sammen mot splittelse