Nytt

Utviklingsminister Erik Solheim vurderte selv å flytte for å unngå at egne barn måtte gå på en skole hvor de var i minoritet i 1992. Med full støtte fra kunnskapsminister og partikollega Kristin Halvorsen uttrykte den daværende partilederen for SV stor forståelse for andre foreldre som byttet skole for å unngå at barna ble en av få etnisk norske elever i klassen.

Det Solheim og Halvorsen sa i 1992 minner mye om det enkelte foreldre og Krf-politiker Robert Wright i Groruddalen blir sterkt kritisert for å mene i 2011, skriver Dagsavisen. Etter at Dagsavisen skrev om at Bjerke videregående hadde innført etnisk klasseinndeling for å forhindre at flere etnisk norske elever flykter fra skolen hvor de er i minoritet, er det blåst nytt liv i debatten om den pågående, etniske oppsplittingen av Osloskolen. Bakgrunnen for de to SV-politikernes uttalelser var, da som nå, at etnisk norske foreldre valgte å bytte skole fordi deres barn ville utgjøre en minoritet:

Bakgrunnen var en sak om en 7-åring som var den eneste etnisk norske blant høstens førsteklassinger på Tøyen skole. Moren valgte å bytte skole. Det hadde de fem andre «norske» som skulle ha begynt på Tøyen samme år allerede gjort.

Solheims sønn skulle begynne på skolen året etter, og kunne bli en av svært få i klassen uten innvandrerbakgrunn. SV-lederen medga at det kunne bli aktuelt å flytte.

– Vi har ikke bestemt oss for om vi skal flytte, men jeg innrømmer at vi vurderer det, sa Solheim til VG.

Handler om språk

Han uttrykte stor forståelse for at 7-åringens mor byttet skole for sønnen.

– Ja, det er vel få foreldre som har problem med å forstå det. Dette er et åpenbart problem som svært mange på denne kanten av byen er opptatt av. Det handler mer om språk enn om nasjonalitet. Alle er vi opptatt av at våre barn skal få en best mulig skolegang og dermed grunnlag for videre utdanning og jobb. Da ønsker folk at det skal være et flertall norsktalende elever i klassene, sa Solheim som i dag er miljø- og utviklingsminister.

Solheims tanker skal ikke ha vært særlig oppsiktsvekkende for beboerne i Oslo øst for 19 år siden. I følge Kristin Halvorsen var dette tanker «alle gjorde seg»:

– Eriks tanker er ikke oppsiktsvekkende for oss på denne kanten av byen – det er tanker alle her gjør seg. Men det kan nok være verre for dem som ikke har slike problemer i sitt eget nærmiljø å forstå dette, sa Halvorsen til VG.

Både Solheim og Halvorsen ble kritisert for sine uttalelser om skolesituasjonen i Oslo øst. Den diskrediterte organisasjonen SOS Rasisme anklaget Solheim for å legitimere rasistiske argumenter, mens partifelle Kari Pahle fryktet at Solheim bidro til å legalisere «kulturrasisme». Professor i interreligiøse studier og senere forsker i islam og kristen-muslimske relasjoner; religionsdialog; religionsteologi; flerkulturell etikk og sentral i forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom), Oddbjørn Leirvik, gikk ut med kraftig kritikk av de to politikerne:

Oddbjørn Leirvik, daværende prest i Paulus kirke på Grünerløkka, reagerte også kraftig. Til Aftenposten sa han at Solheim og Halvorsen med åpne øyne bidro til «å gjøre østkanten til et troll det ikke går an å komme på talefot med.»

– Forstår dere ikke at ved å flykte av hensyn til deres barns framtidige oppvekstmiljø, signaliserer dere for alt folket at problemene i indre by er uløselige? sa Leirvik.

Erik Solheim ønsker ikke å kommentere saken i Dagsavisen.

I byrådet som har styrt Oslo i åtte år, er det bare Høyre-politiker og byråd for sosiale tjenester Anniken Hauglie som har sitt eget barn på en skole hvor minoritetsspråklige utgjør flertallet. Norske politikeres private valg for seg og sine egne later for øvrig til å representere en trend i det stadig mer fleretniske Europa, hvor den politiske klassen og øvrig elite i påfallende liten grad lever som de lærer. I 2007 forsøkte Labour-politikere i Storbritannia å få vedtatt en lov om å stenge skoler som ikke hadde store nok “etniske innslag og derfor feilet i å fremme multikultur”. Flere av politikerne som var for loven hadde imidlertid sine egne barn på eksklusive privatskoler som ikke var nevneverdig preget av den samme multikulturen.

Etter at flere danske undersøkelser i 2008 viste at en for stor andel tospråklige på skolen er problematisk både hva gjelder nedsatt læring og økt vold, foreslo partiet Socialdemokraterne og et flertall i København kommune å innføre skoletvang i kommuner med integreringsproblemer. Kort etter ble det kjent at de sosialdemokratiske partispissene Helle Thorning-Schmidt, Henrik Sass Larsen og Mette Frederiksen selv hadde flyttet sine barn fra den offentlige folkeskolen – for “barnets skyld” – til privatskoler med få eller ingen minoritetsspråklige elever.

Under en debatt om skolesituasjonen i Oslo i 2009 nektet statsminister Jens Stoltenberg å svare på hva han selv ville gjort dersom hans egne barn sognet til en skole hvor over 90 prosent av elevene har minoritetsbakgrunn.

Dagsavisen: Advarte mot «gettoskoler» i 1992

Men politikernes egne barn går ikke der…