Sakset/Fra hofta

Byrådet har styrt Oslo i åtte år, men det er bare Høyre-politiker og byråd for sosiale tjenester Anniken Hauglie som har sitt eget barn på en skole hvor minoritetsspråklige utgjør flertallet.

På hele 58 av 136 grunnskoler i Oslo er minoritetsspråklige i flertall, og opptil 40 prosent som sogner til disse skolene søker om skolebytte. På Sinsen skole, der Hauglies sønn går, er 60 prosent minoritetsspråklige. – Befolkningsutviklingen i Oslo ville ikke gått så fort hvis regjeringen hadde strammet inn innvandringspolitikken på et mye tidligere tidspunkt, mener Hauglie, som for øvrig er positivt overrasket over Sinsen skole:

– Hva ville du gjort dersom ditt barn sognet til en skole med mye høyere minoritetsandel?

–Det kan være utfordrende, men det viktige er at skolen er god og at det sosiale språket i skolegården er norsk. Men skolene gjenspeiler også den demografiske virkeligheten. Oslo har den befolkningen vi har. Innvandringspolitikken til regjeringen burde vært strammet inn på et mye tidligere tidspunkt. Da ville ikke utviklingen gått så fort, sier Hauglie.

Andre politikere har tidligere fått kritikk for valgene de tar for egne barn, samtidig som de taler varmt for offentlige skolers såkalt flerkulturelle miljø og læring. Under en lignende debatt i 2009 nektet statsminister Jens Stoltenberg å svare på hva han ville gjort dersom hans barn sognet til en skole med over 90 prosent minoriteter, mens SVs Erik Solheim ble kraftig kritisert da han på nittitallet opplyste om at han planla å ta barna vekk fra Grünerløkka.

Norske politikeres private valg for seg og sine egne later til å representere en trend i et stadig mer fleretnisk Europa, hvor den politiske klassen og øvrig elite i påfallende liten grad lever som de lærer. I 2007 forsøkte Labour-politikere i Storbritannia å få vedtatt en lov om å stenge skoler som ikke hadde store nok “etniske innslag og derfor feilet i å fremme multikultur». Flere av politikerne som var for loven hadde imidlertid sine egne barn på eksklusive privatskoler som ikke var nevneverdig preget av den samme multikulturen.

Etter at flere undersøkelser i 2008 viste at en for stor andel tospråklige på skolen er problematisk både hva gjelder nedsatt læring og økt vold, foreslo partiet Socialdemokraterne og et flertall i København kommune å innføre skoletvang i kommuner med integreringsproblemer. Kort etter viste det seg at de sosialdemokratiske partispissene Helle Thorning-Schmidt, Henrik Sass Larsen og Mette Frederiksen selv hadde flyttet sine barn fra den offentlige folkeskolen – for «barnets skyld» – til privatskoler med få eller ingen minoritetsspråklige elever.

Tendensen med at velutdannede danske foreldre flykter fra skoler med mange elever med innvandrer- eller flyktningbakgrunn er grundig dokumentert av Beatrice Schindler Rangvid, forsker ved AKF (Anvendt Kommunal Forskning).

Rangvids undersøkelse fra 2007 viser at foreldre – både danske og etniske minoriteter – trekker sine barn ut av skolen når flere enn hver tredje elev er såkalt tospråklige. Dette gjelder særlig høyutdannede foreldre. Undersøkelsen viste også en klar tendens til at høytutdannede foreldre reagerer kraftigere på en stigende andel tospråklige enn det lavtutdannede foreldre gjør. Forskerne Peter Jensen og Nina Smith har kommet til samme konklusjon som Rangvid på bakgrunn av PISA Etnisk 2005, en undersøkelse av kompetanser hos danske og etniske minoritetselever i niendeklasser: “Jo høyere etnisk konsentrasjon i skolen, jo lavere testresultater oppnår både de danske og ikke-vestlige elevene” (s. 94).

– Hvis det er korrekt at velutdannede foreldre fravelger folkeskolen, hva sier det så om de velutdannedes holdning til den multietniske virkelighet og deres toleranse for nydansker?, spurte samfunnsdebattør og lektor ved Syddansk universitet Mehmet Ümit Necef ved samme anledning.

I desember 2009 kom det frem at også etniske nordmenn flytter vekk fra innvandrertette områder som Groruddalen og Oslo sør. Fraflyttingen skjøt særlig fart i 2008. Leder for Stovner vel, Tore Slørdal, mente at nordmenns fraflytting fra innvandrertette områder skyldes at en del innvandrere ikke kjenner koder for hvordan man forholder seg til naboer, og vedlikeholder hus og hager etc. Dette bidrar til å øke skepsisen blant nordmenn, sa Slørdal, som også påpekte at samholdsfølelsen forandres i områder der nordmenn kommer i mindretall.

Tallene er dramatiske: i Groruddalen har andelen etnisk norske sunket fra 82 til 56 prosent på 15 år. For 13 år siden var 93.500 etniske nordmenn bosatt i Groruddalen, i 2009 var det 75.000. I løpet av bare 4 år forlot 6000 etniske nordmenn Groruddalen og Oslo sør, hvorav 3000 flyttet i 2008 alene. Mens 1600 etniske nordmenn flyttet fra Groruddalen, flyttet 1500 ikke-vestlige innvandrere til. Den samme utviklingen pågår i Oslo Syd: i bydel Søndre Nordstrand alene ble 442 etniske nordmenn skiftet ut med omtrent samme antall innvandrere i 2008, og i dag har rundt halvparten av den nåværende befolkningen i bydelen innvandrerbakgrunn.

– Høyres skolebyråd Torger Ødegaard lever åpenbart på en helt en annen planet enn meg, sier tidligere byråd for Krf, Robert Wright – som i motsetning til Ødegaard og resten av byrådet bor og har egne barn på skole i innvandrertette Groruddalen.

– Det er åpenbart at det har mye å si hvilke erfaringer man har selv, det gjenspeiles i uttalelsene. Skolebyråd Torger Ødegaard (H) lever åpenbart på en helt annen planet enn meg når det gjelder disse spørsmålene, sier Wright.

Han mener noe av det viktigste de etniske nordmennene trenger, er en form for aksept for at de velger å flytte.

-Fremdeles snakker politikere om at forholdene i Groruddalen er en «berikelse». De er ikke det, de er en utfordring.

Wright legger til at flere sentrale politikere fra venstresiden flytter fra Groruddalen når de selv får barn. Fortsetter dagens utvikling blir de ikke de siste.

Aftenposten: Politikernes barn går på hvite skoler