Sakset/Fra hofta

Til tross for danske kommuners tiltak, fortsetter skoleflukten fra innvandrertette skoler. Nå har ressurssterke foreldre i København begynt å opprette proforma-adresser for å unngå at deres barn må gå på offentlige skoler med to-språklige og sosialt belastede barn. Fenomenet er også kjent fra Greve og Farum.

En mor forteller at hun og ektefellen ikke så noen annen utvei enn å opprette en proforma-adresse for å unngå at sønnen måtte begynne på skolen han sogner til:

Og Vibeke kender op mod 20 andre, der har gjort det samme.

– Man flytter sin folkeregisteradresse hen til nogle venner, der bor i det rigtige skoledistrikt, og så skriver man sit barn ind, fortæller hun.

Købsaftalen mangler
DR København erfarer, at adressefusk også forekommer andre steder, blandt andet i Greve og Farum.

René Bang, der er skoleleder på Holmeagerskolen i Greve bekræfter tendensen.

– Vi ser at forældre gerne vil omgås sandheden for at komme ind på skolen, siger han til DR København.

Som eksempel nævner han, at forældre påstår, de har købt hus i området lige indtil han beder om at se en slutseddel. Så hører han ikke mere fra dem, og han formoder børnene starter på andre skoler.

De skolene som har størst andel av tospråklige barn har i flere år vært preget av at etnisk danske- og godt integrerte innvandrerforeldre har tatt egne barn ut av de aktuelle skolene. Anvendt Kommunal Forsknings (AFK) studie av skolemønsteret i København viste i 2007 at hele tre fjerdeler av høytutdannede foreldre tar sine barn ut av lokale skoler når andelen innvandrerelever blir mer enn 30 prosent. Det forsøkte danske kommuner å sette en stopper for ved å fordele de dårligst integrerte barna over flere skoler.

Samme år ble derfor de skolene som fungerer best omgjort til såkalte “magnetskoler”, som skulle tiltrekke og motta det kommunen kategoriserer som paragraf 4-barn. Det vil si de barna som er dårligst integrert og har minimale skoleferdigheter, samt deres eventuelle søsken.

Den kommunalt initierte flyttingen av dårlig tilpassede innvandrerbarn medførte imidlertid utrygghet blant øvrige skolebarn. Det ble blant annet klart at etnisk danske barn helt ned i tiårsalderen led av panikkangst etter å ha blitt utsatt for vold i skolegården av innvandrerbarn med problematferd.

Desperate foreldre meldte flytting i protest mot det de oppfattet som et politisk forsøk på å skyve ansvaret for manglende integrering over på barn i skolepliktig alder og for å sørge for at barna deres fortsatt fikk gå på velfungerende skoler som ikke utmerket seg med nedsatt læretilbud og vold i skolegården. Det utløste trusler fra noen kommuner om politianmeldelse, stans i barnetrygd og kontrollbesøk av barnevernet.

Da flere lignende undersøkelser i 2008 også viste at en for stor andel tospråklige på skolen er problematisk både hva gjelder nedsatt læring og økt vold, foreslo partiet Socialdemokraterne og et flertall i København kommune å innføre skoletvang i kommuner med integreringsproblemer for å stanse flukten fra de aktuelle skolene. Det viste seg imidlertid at de sosialdemokratiske partitoppene nåværende statsmininster Helle Thorning-Schmidt, Henrik Sass Larsen og Mette Frederiksen selv hadde flyttet sine barn fra den offentlige folkeskolen – for “barnets skyld” – til privatskoler med få eller ingen minoritetsspråklige elever.

I fjor ble det for øvrig kjent at av byrådet som har styrt Oslo i åtte år, er det bare Høyre-politiker og byråd for sosiale tjenester Anniken Hauglie som har sitt eget barn på en skole hvor minoritetsspråklige utgjør flertallet.

Danmarks Radio: Forældre fusker sig til bedre skoler
Men politikernes egne barn går ikke der…