Kommentar

Arbeiderpartets skolepolitiker i Bergen, Pål Hafstad Thorsen, foreslår å fjerne foreldrenes rett til fritt skolevalg. Han vil hindre at foreldre søker seg bort fra skoler hvor det er mange innvandrerbarn.

Hafstad Thorsen sier det er ressurssterke foreldre som på denne måten søker bort ungene. Derfor vil han oppheve retten til fritt skolevalg. Han vil unngå at Bergen havner i samme situasjon som deler av Oslo.

Thorsen trår ut i et minefelt. Spørsmålet om kvalitetsmiljø og kvalitetsundervisning for norske barn er sentralt tema for foreldre som har barn på skoler der innvandrerbarn er i flertall. Foreldrene flytter for å gi barna en god skole. Hafstad Thorsen får det til å høres ut som om de er svikere mot fellesskapet som må stanses.

Hans definisjon av foreldrene som kjører barna oser av forakt.

«SUV-ing. subst. Å kjøre skolebarn med SUV (terrengbil el. høystatusbil) til en annen skole enn den nærmeste, fordi nærskolen er valgt bort grunnet høy andel minoritetsspråklige elever».
Dette er ordbokbeskrivelsen Pål Hafstad Thorsen (Ap) sier han håper å slippe i fremtiden.

– Om vi fortsatt skal ha fritt skolevalg, frykter jeg at det vil bli mye SUV-ing av elevene. Da reiser de til skolene som har gjort det best på de nasjonale prøvene, sier Thorsen. Han er fraksjonsleder for Ap i bystyrets oppvekstkomité.

Det er neppe tilfeldig at Hafstad Thorsen velger å assosiere fritt skolevalg med en biltype som regnes for klimaversting.

Ap-politikeren snakker om «fellesskap», men det er ikke lenger det samme fellesskapet. Det er flere fellesskap, med motstridende interesser. Hafstad Thorsen velger å se saken fra innvandrernes synsvinkel. Dermed blir norske foreldre til svikere fordi de prøver å ivareta sine unger.

Thorsen mener byrådet legger opp til trøbbel.

– Dette temaet diskuteres ikke engang i Bergen, samtidig som familiegjenforening gjør at det har kommet en god del flere med minoritetsbakgrunn, sier han.

Thorsen sier han ikke ser noen endringer som vil gi faste rammer for å integrere minoritetsspråklige elever.

– Byrådet er ikke i forkant av de problemene vi kjenner fra Oslo, sier han.

Hvis Ap-politikeren ikke var så fastlåst i det politisk korrekte ville han fått med seg at spørsmålet i Oslo er hva de norske barna som blir minoriteter skal integreres i. De får lite bekreftelse på egen kultur. Skal de integreres inn i én eller flere fremmede?

Man kan selvsagt ignorere problemstillingen ved å gjøre de norske barna til salderingspost. Men i lengden går ikke det. Da flytter heller foreldre. Den prosessen er allerede i gang i Oslo.

I Bergen skal flere skoler legges ned, dermed vil foreldrene kunne velge ny skole. Hafstad Thorsen frykter at de da vil prioritere sine egne barn og ikke velge ut fra likestilling. Men hvordan kan det bli likestilling når forutsetningene er så forskjellige? Er det de norske barna som skal ofre seg av hensyn til de flerkulturelle? Det kan synes slik på Ap-politikeren.

Han støtter seg på OECD-rapporter som vsier større sosiale forskjeller. Men spørsmålet er: skyldes ikke større sosiale forskjeller at det er store kulturelle forskjeller? Kan forskjellene skyldes at myndighetene har gapt over for mye? Vi snakker om levende mennesker, ikke ideale luftslott man kan sjonglere med etter behov.

Det synes å sitte langt inne for politikerne å erkjenne dette. De vil helst løse problemene med tvang, og de som skal tvinges er de norske foreldrene. Man trenger ikke være spesielt innsiktsfull for å forstå at politikerne kommer til å tape den kampen.

«Skolevalg utgjør en risiko for likebehandling og krever varsom styring for ikke øke de sosiale forskjellene», skriver fagfolkene bak en OECD-rapport.

«Bedrestilte foreldre har ressurser til å utnytte valgmuligheter. [De] akselererer vanligvis fremgangen hos dem som allerede har fått en best mulig start», står det videre.

I fjor ga det svenske Utdanningsdirektoratet (Skolverket) ut en rapport om årsaker til at grunnskoleresultatene har gått ned siden 90-tallet. Da innførte svenskene fritt skolevalg og åpnet for flere friskoler.

«de studier som ble gjennomført på 2000-tallet støtter til en viss grad opp om at skolevalgsreformene har bidratt til at skolesegregeringen har økt».

Vil låse elever til nærskolen
Foreldre vil velge bort skoler med mange minoritetselever, dersom de kan velge skole for barna sine, mener Ap-topp.