Nytt

Oppvekst- og kunnskapsbyråd Inga Marte Thorkildsen ønsker å blande befolkningen om nødvendig med tvang.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV)  erkjenner at det er en økende tendens til segregering i Oslo-skolen. Hun har fått en rapport på sitt bord som går inn for å sette et tak på 30 prosent for elever med behov for særskilt norskopplæring. Men det nekter Thorkildsen å gå med på. – Det vil være det samme som å innrømme at flerkultur er et problem, sier hun.

– Men jeg synes det høres problematisk ut å sette en slags grense for minoritetsspråklige med særskilt norskopplæring per skole eller klasse. Det høres nesten ut som om flerspråklighet gjøres synonymt med problem, og det er jeg grunnleggende uenig i, sier Thorkildsen.

Hvis Thorkildsen av moralske grunner ikke kan akseptere at flerspråklighet betyr lavere faglig nivå i klassene og følgelig flukt av foreldre som ønsker at barna skal oppnå gode resultater, nekter hun å innse realitetene.

Da velger Thorkildsen ideologi fremfor de harde realiteter.

Ida Søraunet Wangberg har syv tiltak for å motvirke den økende segregeringen i Oslo-skolen i boken «Skolevalget – om skoler som konkurrerer og elever som velges bort».

Wangberg vil stramme inn på retten til fritt skolevalg:

Kreve begrunnelse for å søke om skolebytte og definer tydelig hvilke grunner som kreves for å få det innfridd.

Hun vil slutte med å offentliggjøre resultatene av nasjonale tester. Det kan bare være fordi det da blir tydelig hvilke skoler som er faglig svake og hvem som er sterke.

* Slutte med offentliggjøring av testresultater på skolenivå.

Grunnleggende nekter Oslo kommune å innse at segregeringen er en logisk konsekvens av at de har bosatt hundretusener av innbyggere som har lite kulturelt til felles med nordmenn. Når prosenten tipper over en viss grense og resultatene på prestasjonene synker, trekker norske foreldre ut ungene, det samme gjør ambisiøse foreldre med utenlandsk bakgrunn.

I stedet for å forstå og akseptere hvorfor foreldrene gjør dette, vil Oslo kommune forsøke å sabotere deres muligheter til å få ungene inn på unger i andre skolekretser.

* Ta hensyn til elevsammensetning i planlegging av skoler og skolegrenser.

* Ta hensyn til elevsammensetning i skolene i byplanlegging og reguleringsplaner. Han en uttalt grense for antall elever med særskilt norskopplæring per skole eller klasse.

Wangberg foreslår et tak på 30 prosent. Selv det er trolig for høyt for norske foreldre. Men Thorkildsen mener det er for lavt.

Problemet sett med Oslo kommunes øyne er at norske foreldre og visse utenlandske flytter vestover. Der har du segregeringen. Hvordan kan kommunen motvirke dette? Ved å bygge subsidierte boliger på vestkanten, slik at befolkningen blandes.

* Føre en boligpolitikk som gjør det mulig for flere å velge hvor de vil bo. Bygg rekkehus og småhus i blokktunge områder på østkanten og subsidierte boliger som selges under markedspris på vestkanten.

Det frie markedet er løsningen for foreldre som ønsker det beste for ungene sine. Oslo kommune griper inn i markedsmekanismen om nødvendig, slik at innvandrere kan komme inn på boligmarkedet på vestkanten, til under markedspris.

Oslo kommune forstår ikke at de skaper motsetninger mellom grupper.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


 

 
Kjøp Halvor Foslis bok her!

Les også