Nytt

Oslo bruker 233 millioner kroner på særskilt norskopplæring i skolen. Dette er en opplæring som blir brukt på elever som ikke behersker norsk.

På Vahl skole er andelen som ikke behersker norsk hele 90,2 prosent, og skolene Mortensrud, Rommen, Gran, Stig og Tøyen har en andel på over 70 prosent.

På Vahl skole er 9 av 10 elever til rektor Ragnhild Palm Andersen så svake i norsk at de ikke kan følge vanlig undervisning.

14 209 elever i Oslo-skolen har det som kalles særskilt norskopplæring. Det betyr at hver fjerde elev ikke klarer å følge undervisningen uten ekstra norskhjelp. Andelen spriker enormt (se tabell), fra null elever på enkelte skoler til Vahl skoles 90 prosent.

Trenger norskspråklige venner

– Vi opplever at elevene har et relativt adekvat lekespråk, men når du begynner å snakke om det akademiske språket de møter i tekstene, så mangler selv flere av elevene på 5. og 6. trinn de nyansene i språket, sier rektor Ragnhild Palm Andersen.

Hun er bekymret for sine elever. Svært få har norsk som morsmål. Få har også venner med norsk som førstespråk. Dermed utvikler de heller ikke hverandre gjennom lekespråket.

Det er et problem at de som skal lære det norske språket, stort sett omgås folk som ikke behersker det norske språket. Det én lærer har å tilby av språkundervisning, er ikke nok i det lange løp.

Selv om skolen får tilført ekstra ressurser, tror hun flere norskspråklige lekekamerater ville hatt større effekt.

– Jeg tror det å ha 50 prosent tospråklige og 50 prosent norskspråklige ville vært et sterkere virkemiddel. Foreldregruppen ønsker også at det skal være mer blandet. De er bekymret for språkutviklingen til sine barn.

Finn Aarsæther, førsteamanuensis i norsk, peker på at sosioøkonomiske årsaker er et problem og fører til opphopning av språksvake elever i enkelte områder. Det handler om hvor folk har råd til å bo, mener Aarsæther.

Er det så enkelt at det bare handler om økonomi? Eller er det faktisk slik at folk som ligner hverandre i kultur og levesett også har en tendens til å leve i de samme områdene?

Aarsæther tror ikke det er noen som synes det er gunstig med 90 prosent elever med begrensede norskferdigheter på enkelte skoler, mens andre skoler ikke har noen som trenger ekstra språkopplæring.

– Dette har politikerne diskutert mange ganger, og det handler om sosioøkonomiske forskjeller, rett og slett om hvor folk har råd til å bo.

Aarsæther ser også store muligheter til å lykkes med språksvake elevers undervisning. Det handler om å legge forholdene til rette. Det påpekes at det er en del ekstraarbeid. For mange høres det nok gåtefullt ut hvordan man skal kunne formidle kunnskap til elever som mangler viktige nyanser i språket. Nyanser som er grunnleggende for å forstå undervisningen.

– Er det mulig å lære like mye i faget når du sliter med språket?

– Ja, det er mulig hvis skolen legger til rette for det. Utfordringen er at du hele tiden får ekstrajobben med å forstå det språklige uttrykket, i tillegg til fagstoffet. De fleste klarer seg ganske bra i 1. og 2. klasse, men i 4. og 5. klasse blir tekstmengden i lærebøkene ganske stor, da handler det mer om forståelse av det du leser, og da kreves systematisk innsats, kompetanse i andrespråkopplæring hos lærerne og god tilrettelegging av fagstoffet.

http://www.osloby.no/nyheter/Oslo-bruker-233-millioner-pa-ekstra-norskkurs-i-skolen-7106138.html