Nytt

Oslo-skolen fritar den høyeste andelen elever fra de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk, skriver Dagbladet, og andelen er høyest i lesing, hvor 4,7 prosent fritas.

Årsaken er at hele 25 prosent av elevene i hovedstaden har særskilt norskopplæring (og 40 prosent et annet morsmål enn norsk), noe som gir adgang til fritak fra prøvene.

Evalueringssystemers iboende evne til å korrumpere offentlig sektor resulterer i at en hel rekke dårlige egenskaper legges for dagen fra skoleledelse og politikere.

Utilbørlig press:

Resultatfokuset i skolene gjør at lærere blir presset til å frita svake elever fra å delta på de nasjonale prøvene, sier en Oslo-lærer til Dagbladet.

Bullshit:

– Det er et stort press på lærerne på å frita svake elever fra de nasjonale prøvende, under dekke av at det er «det beste for eleven», sier læreren til Dagbladet.

Forfengelighet:

– Anseelsen til skolen kommer først, og rektor kommer i en veldig skvis.

Premiering av de ovennevnte skavankene:

utdanningsbyråden bekrefter at gode resultater fortsatt kan spille en rolle for lønnsfastsettelsen til rektorene

Hovedstadens skolebyråd Anniken Hauglie fremhever at de fleste med særskilt norskopplæring avlegger prøven, og gjør i den sammenheng en observasjon:

– Ideelt sett skulle jeg ønske at alle kunne ta prøven, men kan man ikke norsk i det hele tatt, har man ikke noen forutsetning for å ta prøvene, sier Hauglie.

Man skulle tro at man ikke har noen forutsetning for å følge undervisningen i en norsk skole hvis man ikke kan norsk i det hele tatt. Hvorfor skulle ikke de nasjonale prøvene avspeile det? Problemet kan jo ikke feies under teppet i all evighet, spesielt med tanke på at det er dømt til å vokse.

For Oslo blir jevnt og trutt mindre norsk, gitt at den innenlandske nettoinnflyttingen til byen har vært negativ de siste sju årene, mens nettoinnflyttingen fra utlandet har vært betydelig. Det kan vanskelig bety annet enn at elevene med annet morsmål enn norsk, vil eksponeres stadig mindre for landets offisielle språk fra de gjenværende norsktalende personene i byen. Den realiteten kan ingen spesialpedagogikk annullere.

Det rektorer og skolepolitikere holder på med kan sammenlignes med å ta seg betalt for å gjøre ansiktsløftinger for å skjule sykdom, for siden å påstå at pasienten er yngre og friskere enn han er.

 

– Vi opplever hardt press for å frita elever