Nytt

72 prosent av minoritetsspråklige barn går i barnehage. Det påpekes stadig viktigheten av barnehagetilbud for at minoritetsspråklige skal lære seg norsk, men mye tyder på at norskopplæringen i barnehagen svikter. Når de minoritetsspråklige barna begynner i 1.klasse må over 70 prosent ha særskilt norskopplæring.

 Mer enn 70 prosent av minoritetsspråklige barn snakker så dårlig norsk når de begynner i 1. klasse at de trenger særskilt norskopplæring på skolen. Samtidig viser nye tall fra Utdanningsetaten at tre av fire barn i samme gruppe er født og oppvokst i Norge. Og hele 72 prosent av barna med minoritetsspråklig bakgrunn har gått i barnehage, noe som gjerne løftes frem som det aller viktigste for å kunne lære seg språket

Oslos skole byråd,Torger Ødegaard, har store ambisjoner når det gjelder norskkunnskapene til barn som er født i Norge. Kartlegging og observasjoner er en viktig del av Ødegaards metoder for å lykkes. Skolebyråden nevner ikke at det norskspråklige miljøet i barnegruppene er for en stor del forsvunnet. Det å leke i et miljø hvor barna behersker norsk tilfredstillende er uten tvil en god arena for å lære norsk. Skolebyråden uttrykker bekymring for en annen utvikling i barnehagene. Ansatte som ikke behersker norsk tilfredstillende. Det er en utfordring av dimensjoner når det i Groruddalen og Søndre-Nordstrand er vanlig med barnegrupper hvor så og si alle barna har et annet morsmål enn norsk. Det er en spesiell situasjon når voksne som ikke behersker norsk tilfredstillende, skal lære minoritetsspråklige barn å prate norsk.

Ødegaard vil innføre mer struktur og systematisk observasjon av barnas norskferdigheter, for å sikre at språkferdighetene blir bedre. Han vil at samtlige barnehager skal kartlegge barnas språkferdigheter tidligere, og mener norskferdighetene til barn helt ned i 2-årsalderen må observeres og følges opp jevnlig.

– Min ambisjon er at de som er født og oppvokst i Norge, og som har gått i barnehage, skal beherske norsk når de begynner på skolen. Vi har nedsatt et stort prosjekt som heter Oslobarnehagen. Her er det flere delprosjekter, og ett av dem går på å styrke norskopplæringen i barnehagene, sier Ødegaard.

Brukerundersøkelser viser at foreldre er godt fornøyde, og mye er bra med byens barnehager, understreker Ødegaard. Men han mener det er nødvendig å innføre mer struktur i språkarbeidet.

– Dette er ikke ukjent for barnehagene, men jeg vil ha mer struktur og målrettet arbeid. Vi må ha systematisk observasjon, og så må dette følges opp med systematisk språkstimulering.

Han vil gå inn med midler til kompetanseheving, og mener også det bør stilles strengere krav til språkkompetanse hos de ansatte.

– Vi vet at det er mange som gjør en fantastisk jobb, men som har for dårlige norskkunnskaper.

En barnehagestyrer er også intervjuet. Hun er overrasket over de negative tallene, men gir oss noe av fasiten på problemet. Minoritetsspråklige begynner sent i barnehage pga kontantstøtte, og det faktum at det tar tid å lære språk. Hvor mye mer repitisjon av ord og uttrykk får barn som går i en barnehage med norskspråklige barn, enn de som går i en barnehage hvor ingen av barna, og kun noen få av personalet behersker norsk tilfredstillende?

Noen trenger å lære ordet «stol». Andre kan gå videre, og jobber med å sette en bamse «ved siden av», «bak» eller «oppå» stolen Gjennom flere år har Madamløkken barnehage, som har 90 pst. minoritetsspråklige barn, jobbet med prosjektet «Lær meg norsk før skolestart». Styrer Marit Sivertsen er litt overrasket over byrådens tall, men tror kontantstøtten kan ha gitt utslag.

– Husk at det tar 5–7 år å lære et språk. Du skal høre et ord 60 ganger før det sitter. Mange med minoritetsbakgrunn går i barnehage fra de er 3 år.

Skeptisk til kartlegging

Barnehagen jobber med språk i små grupper, og mener personalet er svært viktig for barnas språkutvikling. Derfor kartlegger de det de kaller språkmiljøet i barnehagen.

– Vi undrer oss over hensikten med å kartlegge alle barn, barn blir ikke bedre i språk ved å bli kartlagt. Akkurat som at barn ikke blir lengre ved å bli målt. En mulighet for å gjøre barnehagene bedre kvalifisert til å jobbe mer målrettet med språkarbeidet er å ansette flere pedagoger.

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/Fodt-i-Norge_-har-gatt-i-barnehage_-men-kan-ikke-spraket-6754397.html