Nytt

To av tre minoritetsbarn har språkproblemer i Osloskolen skriver Dagsavisen 5.april. Akhtar Chaudry (SV) sier at foreldre må slutte å ta barna ut av skole og barnehage for lange utenlandsopphold. Tall fra utdanningsetaten viser at det er mye som ikke står bra til i Osloskolen.

Nå viser tall fra Utdanningsetaten at cirka 14.000 av Oslo-skolens 21.600 minoritetsbarn har vedtak om særskilt oppfølging på grunn av språkproblemer. Det vil si at to av tre minoritetsbarn ikke i tilstrekkelig grad behersker norsk som læringsspråk og derfor trenger særskilt norskopplæring.

Språkhandikap

Stortingsrepresentant Akhtar Chaudhry (SV) mener at minoritetsforeldre må ta et mye større ansvar for at barna deres får nødvendig språkkompetanse før skolestart. Beskjeden til foreldrene er klar:

Dropp kontantstøtten og send smårollingene i barnehage så tidlig som mulig.

Slutt å ta ungene med på langvarige utenlandsopphold mens de er små.

La være å ta barna ut av skole og barnehage i lange perioder utenom feriene.

Om Akhtar Chaudry  legger hoverdansvaret på foreldrene, så mener han at barnehage, skole og politikere må øke læringstrykket på minoritetselever. Er det ikke slik at problemet med for lavt læringstrykk først og fremst ligger i at det norske språkmiljøet er svekket fordi det er et fåtall av barn og foreldre som behersker norsk?
Mange elever skal lære norsk i et miljø hvor de færreste prater norsk i tilfredstillende grad. Det er etterhvert flere skoler med mellom 70 og 100 prosent minoritetsspråklige elever. Med andre ord; minoritetsspråklige er i majoritet.

Han mener det språklige gapet mellom minoritetsbarn og etnisk norske barn er dramatisk:

– Det er utrolig bekymringsfullt at forskjellen systematisk er så stor. Spesielt når vi vet hvor hardt vi alle sammen jobber for at barn med minoritetsbakgrunn skal bli integrert og ha et best mulig utgangspunkt når de starter i førsteklasse, sier SV-politikeren.

Selv om han mener både barnehage, skole og politikerne har en jobb å gjøre for å øke læringstrykket i norsk hos minoritetsbarn, mener han foreldrene har det største ansvaret

Loveleen Brenna i Foreldreutvalget for grunnskolen forteller om holdninger som står ganske fjernt fra vanlige norske holdninger.

– Jeg har sett eksempler på foreldre som tar alle barna sine ut av skolen mange ganger opp gjennom hele grunnopplæringen, ofte for tre måneder av gangen. Begrunnelsen er at barna skal lære kultur og tilbringe tid med slektninger, sier Brenna.

Hun forteller at problemene det medfører ofte blir bagatellisert ved å vise til at særlig jenter bare skal jobbe i butikk eller gifte seg når de blir 18 år

Mimi Bjerkestrand fra Utdanningsforbundet påpeker at språk læres best i lek og samspill med andre barn. Er det ikke akkurat her det multikulturelle samfunnet møter seg selv i døra? Virkeligheten i Oslo er at barn leker  sammen med barn som har en svak og gebrokken norsk, og hva lærer de da?

Samtidig mener hun flere kompetente førskolelærere er helt nødvendig for å løse utfordringene.

– Det hjelper ikke å kartlegge og teste barna, hvis ansatte ikke har tid og vet hvordan barn med språkproblemer best kan hjelpes og stimuleres. Samtidig læres språk best i lek og samspill med andre barn. Der er barnehagen suveren, sier Mimi Bjerkestrand.