Innenriks

Regjeringen ønsker å stille krav til hvordan ansatte behersker norsk. Én av tre styrere som har minoritetsspråklige ansatt i barnehagen, opplever at norskkunnskapene er dårlige. Kommunikasjon med barn, ansatte og foreldre blir vanskelig med dårlig språk. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener vi burde bekymre oss.

Dette er en problematikk som har ligget åpenlyst i dagen i flere år. Svært mange barnehager, i Groruddalen spesielt, har vært preget av barn som ikke lærer norsk hjemme. I barnehagen møter de ansatte som knapt nok behersker norsk, eller i beste fall prater norsk på en dårlig måte. Enhver som hadde besøkt disse barnehagene, ville ha forstått problemene i løpet av få minutter. Etter mange år med en stadig økende andel barnehageansatte med svake norskkunnskaper er det nå kommet en rapport om situasjonen. Regjeringen reagerer med et ønske om å stille krav.

En fersk rapport viser at det er store forskjeller i landet når det kommer til barnehageansattes språkkunnskaper. Blant annet svarer én av tre styrere i barnehager som har minst én minoritetsspråklig ansatt, at de opplever at norskkunnskapene hos minoritetsspråklige ansatte er for dårlig til at de kan kommunisere godt med foreldre, barn og kolleger.

—-

– Resultatet burde bekymre oss. Vi vet at en god barnehage er en hvor barna lærer nok norsk til å legge grunnlaget for å begynne på skolen, og da er de ansatte det viktigste. Jeg tror mange foreldre tenker på det og kanskje er bekymret, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han mener barnehage og skole er to av de viktigste integreringsplattformene.

Oslo fremstår nok en gang som en by med store problemer. Hvordan skal man rette opp skuta? Selv med ansatte med gode norskkunnskaper er fortsatt mange miljøer totalt dominert av barn som ikke lærer norsk hjemme og derfor også leker med barn som behersker norsk dårlig. Hvordan skal et fåtall ansatte i en barnehage kompensere for det norskspråklige miljøet barn normalt sett skal vokse opp i her i Norge? Oslo har en språktest for nyansatte for å sikre tilfredsstillende norskkunnskaper. Hvorvidt noen blir ansatt på dispensasjon fra testen, opplyses det ikke noe om.

– Vi vet at i Oslo kan én av fire elever så lite norsk når de begynner på skolen at de ikke klarer å følge undervisningen, og da sakker de akterut.
Oslo, som har flest ansatte med minoritetsspråklig bakgrunn pr. barnehage, krever at nyansatte skal bestå en norsktest. Men det finnes ikke noe nasjonalt regelverk. Det ønsker kunnskapsministeren å gjøre noe med.

– I stortingsmeldingen som kommer til våren ønsker vi å lovfeste et krav til norskspråklig kompetanse blant ansatte i barnehager, forteller han.

I barnehagene er det et stort fokus på de minoritetsspråklige. Med en stor andel barn av denne kategorien blir det påpekt at det er viktig at de ansatte gjenspeiler bakgrunnen til barna.

Hva med norske barn som kanskje er det eneste norske barnet i barnehagen? Vi hører aldri om at det er viktig med noe som gjenspeiler etnisk norske barns bakgrunn. Majoritet er vel alltid majoritet, selv om majoriteten stedvis er i minoritet?

Men i en barnehage der rundt halvparten av barna er minoritetsspråklige, er det også viktig at de ansatte gjenspeiler barna.

– At vi har ansatte med samme bakgrunn som barna, gir trygghet både til barn og foreldre, sier Heesbråten.

Problematikken rundt svake norskkunnskaper omtales i hovedsak som et Oslo- og Akershus-problem. Men det er ikke vanskelig å se at flere byer i Norge kan bli rammet av de samme problemer.

Margrete Haugum, som er seniorforsker og prosjektleder for rapporten, virker ikke bekymret. Hva med de barna som vokser opp i disse miljøene? Områdene med språkproblemer vil trolig ekspandere. Er det ikke lurt å være føre var?

Margrete Haugum (…) tror ikke manglende norskkunnskaper er et kjempestort problem på landsbasis.
– Det er et problem i storbyer og andre steder der det er mange innvandrere, sier hun.

—-

I Oslo er det i gjennomsnitt 5,1 ansatte med et annet førstespråk pr. barnehage. I Akershus har 3,3 ansatte pr. barnehage et annet førstespråk.

Det kan nevnes at ansatte må kunne prate med barn og foreldre. Ved sykdom må de kanskje steppe inn og skrive ukeplan og skademeldinger ved ulykker. Barnehager og bydeler deltar fra tid til annen på foredrag. Barnehager drar av og til på teater. Barnehageansatte blir også innkalt som vitner i rettssaker som barn og familier er involvert i. Kravene til språk er definitivt ikke noe man skal bagatellisere.

Det finnes eksperter som ikke liker at vi stiller krav. «Ansett folk og send dem på norskkurs etterpå», anbefaler  professor i norskdidaktikk, Margareth Sandvik. Det er fristende å foreslå at professorer ansettes uten at det stilles krav til dem. Send dem på kurs etterpå.

Professor i norskdidaktikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Margareth Sandvik, forteller at hun er smertelig klar over situasjonen i Oslo og forstår foreldres bekymring.

—-

Sandvik tror ikke at å lovfeste krav til norskkunnskap blant ansatte er veien å gå.

– Det er mer effektivt å gi de ansatte kurs tilpasset barnehagens kommunikasjonskrav og kommunikasjonskultur. Det åpner opp og inkluderer, i stedet for å stenge og ekskludere. Mange gjør en god jobb, og de er motiverte og engasjerte, sier hun.

gratis-kjernetid

Barna trenger noen som kan snakke godt norsk.

Osloby