Kommentar

Brennautvalget har kommet med flere forslag for framtidens barnehager.

Noe av det forslagene går ut på står på utdanningsnytt.no.

Jeg har plukket ut følgende:

På høring i høst

– Det må settes mål for hva det enkelte barn skal utvikle av basiskompetanse, det må settes mål for barnehagens arbeid med lek, omsorg og sosial kompetanse, det må stilles krav om likt fokus på formelle og uformelle læringssituasjoner i barnehagen og at det må tydeliggjøres hva innholdet i de skoleforberedende aktivitetene skal være.

Utvalget er opptatt av å sette inn hjelp og støtte til barn så tidlig som mulig for å sikre at alle barn skal få se samme mulighetene til læring og utvikling, og foreslår at alle barnehager må ta i bruk en tretrinnsmodell for mer systematisk identifisering og oppfølging av barn med særlige behov.

Jeg skal ikke i skrivende stund mene noe om tiltakene Brennautvalget ønsker. Men jeg mener noe om hvor gjennomførbart dette vil være i barnehager med en stor andel barn som behersker norsk i liten grad. I barnehager i de østlige deler av Oslo er det flere barnehager hvor et overveldende flertall av barna behersker norsk dårlig. Ofte kommer disse fra hjem hvor det også følger med andre utfordringer som f.eks motoriske problemer og ikke minst manglende erfaring på å være sammen med andre enn mor og far, noe som fører til en svært lang og usikker periode i barnehagen når de begynner i 3-4 års alder.

Med stadige kutt i bydelsbudsjettene, så er det vanskelig å skjønne hvor man skal hente ressurser for å følge opp dette voksende antall barn med særlige behov. Når vi vet at det tar 5 – 7 år for å lære andrespråket slik at det kan benyttes tilfredstillende i undervisning(NOU 2010 7) så sier det to ting:

1:Svært mange barn som begynner i barnehagen i 3 – 4 års alder med lite eller ingen norskkunnskaper i Oslos østlige bydeler, vil trenge svært mye støtte og hjelp for å få samme muligheter til læring og utvikling som norskspråklige barn i barnehager hvor flertallet behersker norsk bra.

2: Det virker svært lite troverdig at dette vil være gjennomførbart. Ikke minst pga økonomi og den faktiske tiden det tar å lære norsk godt nok til undervisningspråk.

Utvalget ønsker også:

Utvalget foreslår at minst 50 prosent av de ansatte i barnehagene må ha førskolelærerutdanning eller annen tilsvarende pedagogisk utdanning

I fjor manglet det 4400 førskolelærere i norske barnehager. Nå foreslår Brennautvalget en økning i antall som skal ha førskolelærerutdanning. Er det troverdig at man vil klare et slikt mål når vi ikke klarer å nå dagens krav om at en tredjedel av barnehageansatte skal være førskolelærere?

Det som burde i første omgang bekymre Brennautvalget er historiene man hører av ansatte i barnehager hvor man har droppet samlinger og lesestunder pga manglende språkferdigheter hos ansatte og svært lite norskkunnskaper blant barna. Det går historier om etnisk norske som har tatt barna ut av barnehagen etter kun få dager pga manglende norskkunnskaper blandt personalet. Det er vanskelig å vite hvor stort dette problemet er, men historiene går i miljøet. Og om det ikke er stort, så er det sikkert ikke synkende.

I tillegg vet man at det er vanskelig å rekruttere førskolelærere til barnehagene i Groruddalen. Og man kan jo gjøre seg noen tanker om hvorfor.