Av RUBB

Hvor bra er multikulturen for våre barn? Litt om hverdagen i den ekstreme varianten av det multikulturelle Norge.

Jeg har ikke noe grunnlag for å komme med noe endelig svar om dette temaet. Men jeg har noen personlige erfaringer som jeg gjerne vil dele med andre.

Først og fremst så har jeg et inntrykk fra mitt virke i barnehager som tilsier at samspillet mellom barna fungerer bra inntil 30 – 40 %. Med dette mener jeg at de fremmedkulturelle barna i all hovedsak da tar til seg det norske språket og har en ganske rask utvikling språklig sett. Dette gjør også at de etter hvert har et språk som gjør at de kan delta i leker som krever mye språklig samhandling. Eksempler på slike leker kan være å f.eks bygge et stort tårn, bygge et sandslott, leke butikk, lage tegninger i felleskap, m.m.

Disse lekene krever planlegging, og skal man planlegge så er man avhengig av et felles språk. Ikke helt ulikt byggingen av Babels tårn.
Ved matbordet kunne man også ha lange og flotte samtaler om alt og ingen ting, når vi gikk turer i skogen kunne vi fortelle om naturen. Som eksempler kan jeg nevne at vi alltid har fortalt om froskeegg som blir til rompetroll, som igjen blir til frosk. Vi fantaserte om det lille frøet i en kongle som faktisk inneholder et helt tre. Spennende og lærerikt for barna. De fleste fremmedkulturelle kom raskt inn i språket og til tross for en del huller så tør jeg å påstå at de fleste etter to – tre år hos oss hadde både lært mye språk og fått med seg essensen i vår form for undervisning.

Nå er hverdagen annerledes. Vi har akkurat nå ca 80% barn som ikke behersker norsk eller behersker norsk i liten grad. Av de ca 20% som behersker norsk bra, så er kun halvparten etnisk norske. Hvordan innvirker dette på hverdagen? Jeg ser for det første at leker som krever planlegging og språklig samhandling mer eller mindre har forsvunnet som dugg for solen. Istedenfor har det dukket opp en haug med løpe, hoppe, kaste og slåsseleker hvor barna ofte kommuniserer med lyder istedenfor med språk når de leker på tvers av etniske og kulturelle skiller. Hvis de bruker det norske språket så ligner det på en form for telegramstil. Enkle ord og lite setninger. Det var lekeslossing og hopping før også, men det var mer vanlig å kommunisere med språk, og det kom i tillegg til lekene som er nevnt i starten av dette innlegget.

Ved matbordet har vi hatt en tradisjon for å spre barna rundt i den hensikt å oppnå ro og orden slik at det er lettere å lære bordskikk, det blir lettere å få til samtaler når barna er rolige. I år fulgte vi også denne strategien, men resultatet var at de som behersker norsk bra ble sittende ved siden av barn som behersker norsk dårlig. Barna med dårlig norsk begynte fort med en blanding av telegramstilen og dette lydspråket (som jeg privat kaller stammespråk.) De barna med bra norsk så rett og slett frustrerte og triste ut. Enden på visa er at vi nå har plassert de med gode norskkunnskaper ved samme bord og de ser ut til å trives med å ha fått samtalepartnere.
Når sant skal sies så er det ikke lett å skape et bra språkmiljø under disse forutsetningene.

Videre gjenspeiler dette seg i litteratur som vi leser for barna. Mens vi før leste Albert Åberg og lignende bøker på de store barnas avdelig (3-6 år), så leser vi nå Molly (bøker for de aller minste med lite tekst og klaffer.) For de eldste barna (5-6 år) kunne vi lese f.eks Kardemommeby, mens vi nå ikke kan lese stort mer avanserte tekster enn Albert Åberg. Det er ikke mulig å få hele gruppa til å sitte i ro når majoriteten ikke har kompetanse til å forstå innholdet. Spesialistene på området sier at utfordringen er å ”legge lista langt nok ned.”

Jeg har også uttrykt bekymring for barna med gode norskkunnskaper. Det er vanskelig å få tid til å gi disse skikkelig språklig stimulanse i hverdagen. Dessuten prater også disse ofte i telegramstil for å gjøre seg forstått i denne mangfoldige gruppen. Deres behov drukner i alle de andre barnas særskilte behov for oppfølging. Hva får jeg til svar? Jo. Det trenger jeg ikke å bekymre meg så mye om. Disse barna kommer fra språksterke hjem og får stimulering der. Når disse barna er i barnehagen rundt åtte timer om dagen i et så språkfattig miljø så er jeg helt uenig. De går glipp av åtte timer samvær med barn som kan gi dem språklige utfordringer som utvikler dem i riktig retning. I tillegg går de glipp av masse spennende litteratur og faglig læring som de ville ha fått i en ”blendahvit” barnehage.
Ingen skal narre meg til å tro at denne multikulturelle hverdagen kommer til å føre landet vårt framover. Jeg føler faktisk at vi går baklengs inn i fremtiden.

En annen sak vi stadig observerer er at barna når de er i ”fri dressur” svært ofte trekker sammen i sine respektive etniske grupper. Tro det eller ei, men det gjør de. Hvis vi stopper i skogen for å spise så setter barna seg nesten alltid sammen med sin egen etniske gruppe. Under frilek leker de svært ofte også etter etniske skillelinjer. Det er ikke sjelden at de også begynner å leke på morsmål.

De samme tingene legger jeg merke til privat. Barn i min egen familie og barna i slekten min har vanskelig for å trenge inn i leken til barna i gata der vi bor. Barna her er i all hovedsak fra fremmede kulturer. Hvis det kun er noen få ute kan det gå an, men er det flere er det vanskelig å få innpass i leken. Når vi er på besøk i etnisk norske miljøer så observerer jeg at det som oftest bare skal et lite ”hei” til og så er kontakt opprettet. På godt og vondt, men man får kontakt.

Jeg har nok av personlige erfaringer som tilsier at det ekstreme multikulturellesamfunnet som vokser fram i deler av Oslo ikke gavner vårt samfunn. Fra mitt ståsted er det ikke noe som tyder på at utdanningsnivået vil øke, språkbarrieren er for høy. Det ser også ut som om etniske skillelinjer definitivt er tilstede og ut ifra det man hører i nyhetene fra tid til annen så er det mye som tyder på at alvorlige konflikter følger bl.a etniske linjer.
Sorry Gahr Støre. Dette er ikke utelukkende en berikelse for vårt land.

Rubb.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂