Kommentar

Av RUBB

”Norsk kultur står klippefast i et moderne norsk mangfold” skriver Jonas Gahr Støre i et debattinnlegg i Aftenposten lørdag 28.august. Det er et svar på kronikken til Tybring-Gjedde og Andersen fra forrige uke som de fleste har lest eller hørt om.

Gahr Støre skriver:

”Arbeiderpartiet ønsker et Norge som er stolt over sin egenart, men som samtidig er åpen for nye inntrykk, og er nyskapende. Norsk kultur har aldri vært en isolert øy i havet. Dette er den nasjonale kulturen i Norge: Det utadvendte og inkluderende. Det er dette som gjør Nordmenn stolte av alt fra Nansen til Nobels fredspris og Melafestivalen. Og det er dette Thybring-Gjedde ikke bryr seg med å forsvare.”

Som en vanlig borger i et meget innvandrertett område i Oslo er det ikke lett å bli klok på høyt utdannede og veltalende politikere som Jonas Gahr Støre. Det jeg, og mange med meg, som bor i slike områder opplever er noe helt annet enn ”å være stolt av sin egenart, men samtidig være åpen for nye inntrykk.” Det vi opplever er at vi blir slukt i et miljø som domineres av fremmede kulturer. Vi er stolte over vår egenart, men det er ikke mye hjelp i å være åpen for nye inntrykk. Kommunikasjon er vanskelig pga at mange har svært dårlig utviklete norskferdigheter, der barnerike familier hoper seg opp har det lett for å bli mye bråk og forsøpling, man tar seg til rette og setter opp parabolantenner til sjenanse for andre beboere i borettslag, etnisk norske barn har en tendens til å bli mobbet.

Når forholdene blir for vanskelig er det kun én ting som hjelper, og det er nok naturens eldgamle lov, flytt dit hvor det bor likesinnede. De nye inntrykkene passer svært ofte dårlig sammen med de gamle inntrykkene vi har fra vår egen vestlige kultur. Matvaner, regler for hvordan menn og kvinner omgås og ikke minst kleskoder gjør det lite naturlig å bo i innvandrertette områder.

Og ser man på bydelene i Groruddalen og Søndre Nordstrand så er det akkurat dette som skjer. Skolene domineres av fremmedkulturelle og noe nytt vokser fram av innvandrede kulturer. Noe av det nye er et ordfattig og gebrokkent norsk, noe som jeg ikke tror vil løfte kvaliteten på utdanningen i disse områdene. Skolene viser oss hvilken demografisk utvikling som er under oppseiling, f.eks Rommen skole har 95% fremmedkulturelle. Vi vet at mange på denne type skoler sliter med språket og svært mange faller ut av utdanningsystemet etter hvert som de blir eldre. Er det disse inntrykkene her vi skal være åpne for?? De etniske nordmenn som blir utsatt for disse nye inntrykkene ser ikke ut til å være åpne for denne utviklingen. Dette er ikke noe man vil ta del i og resultatet er at etnisk norske flytter. De fleste etniske nordmenn i innvandrertette områder vil jeg tro ikke føler noen spesiell stolthet over Melafestivalen, jeg tror de i likhet med meg, synes det er nok Melafestival i hverdagen. Gahr Støre burde lytte til Tybring-Gjedde. Sett fra mitt ståsted i Oslo Nord-Øst, så er dette et varsko fra folkdypet som burde tas alvorlig.

Gahr Støre skriver også:

”Alle land i Europa opplever endringer i befolkningens sammensetning. Internasjonal migrasjon – mennesker på flukt og vandring – er et kjennetegn på vår tid. Det er ikke noe Arbeiderpartiet har planlagt. Men det er en verden vi må forholde oss til.”

Etter at jeg begynte å lese på Document har jeg lært mye og lest en masse skrifter jeg ellers ikke ville ha lest. Bl.a har jeg lest 2.1.3 St.meld. nr.74 (1979-80) «Om innvandrere i Norge». Hvis jeg ikke tar feil så var Odvar Nordlie statsminister. Her står det:

”St.meld.nr.74 (1979-80) «Om innvandrere i Norge» viderefører integreringslinjen og understreker valgfriheten i graden av tilknytning til majoritetssamfunnet og det å videreutvikle eget språk og egen kultur som sentrale virkemidler i en integreringsprosess som skal føre til målet om et flerkulturelt/pluralistisk samfunn.»

Her står det ”føre til målet om et flerkulturelt samfunn.” Når mennesker i gata leser dette, så virker ikke innvandringen så tilfeldig som man skal ha det til. Det står jo at målet er et flerkulturelt samfunn, eller tar jeg feil??

Noe annet som gjør at vi vanlige mennesker i innvandrertette områder ikke helt tror på at det er så veldig positivt med mangfoldet og at norsk kultur ikke er truet, er uttalelser som Gahr Støre tidligere har kommet med. Som f.eks i VG 9. juni i år. Her sier han rett ut at norsk kultur ikke står så klippefast i mangfoldet som han skal ha det til:

”Det er ikke greit at det som er en rotfestet tradisjon i Norge settes til side. Men vi må jo tilpasse tradisjonene etter oppslutningen om dem fra dem som deltar.”

I en barnehage som den jeg jobber i, hvor nesten 100% er fremmedkulturelle, hvordan skal vi da tilpasse tradisjonene?? Når alle de andre tradisjonene tar stor plass og vi skal tilpasse etter dem som deltar, så står ikke norsk kultur så klippefast lenger. Det er andre kulturer som fester grepet under disse betingelsene.

En annen ting jeg kom over nå var en artikkel i Akers Avis fra fredag 27. august. Artikkelen tar for seg byggingen av fremtidens Furuset. Det står skrevet at folk er engasjerte og møter opp på møter angående prosjektet. Mens man i Furusets gater og butikker ser at fremmedkulturelle, mange muslimer, dominerer gatebildet, så er det utelukkende hvite, vestlig kledde som er avbildet fra møtene ang. nye Furuset. Det er også folk fra samme gruppe som lar seg intervjue. Det er vel her Gahr Støre feiler, for det er her vi praksis ser at fremmedkulturelle ikke nødvendigvis er så berikende. Det ser ut som om en del store innvandrergrupper har liten evne til å tilpasse seg og delta i vårt samfunn. Selv ikke et møte om utviklingen av eget bosted ser ut til å appellere, og om man ikke behersker norsk perfekt så burde det vel være av interesse å se på planene for eget bosted? De har dessverre et samfunn som fungerer på siden, og det ser ut som om det er disse som står klippefast i det moderne norske mangfoldet. Og de utvider sitt område år for år. Etnisk norske trekker seg stille og rolig tilbake og finner nye steder å bo. Hvor lenge skal dette spillet holde på??

Rubb.

Pseudonym for offentlig ansatt og kronikør av Det nye Norge