Sakset/Fra hofta

I gratisavisen GroruddalenLokalavisen, www.lokalavisen.no , har de torsdag 16.september en artikkel med overskriften «Feirer fellesskapet.»
Den omhandler Eid Mela som er en felles feiring av Id-ul-Fitr som markerer slutten på ramadan. Eid Mela feires i Ekeberghallen.
Dette er en familiefest og på tross av at et sykkelritt hadde sperret av mange veier, ble det full sal.
Akthar Chaudry deltok på festen og uttalte

– Her skulle nå Tybring-Gjedde ha vært, og sett at vi er samlet og sprudler av glede, sier SV-politikeren.

Min første tanker at dette er akkurat hva Thybring-Gjedde prater om. Dette handler neppe om integrering, men segregering. Bildene som er i artikkelen viser så vidt jeg kan se utelukkende mennesker fra fremmede land for det meste kledd i det jeg vil kalle muslimske klær.
De har det sikkert hyggelig og fint, men jeg våger påstanden at den jevne Osloborger som hadde havnet inn på en slik fest ville følt seg fremmedgjort. Og det er vel nettopp det som er grunnen til den etnisk norske flukten fra innvandrertette bydeler. Vi som blir utsatt for dette føler oss fremmede i vårt eget miljø.

Det er derfor også interessant å lese leserinnlegget til Attiq Ahmad Sohail, turnuslege ved Buskerud sykehus, i Aften samme dag. Han skriver bl.a

Jeg har alltid vært eneste med minoritetsbakgrunn på min barne- og ungdomsskole. Og har hverken ønsket eller følt behov for å bytte skole. Men likevel forstår vi med minoritetsbakgrunn når enkelte etnisk norske familier velger å flytte ut fra flerkulturelle områder der barn ikke omgås andre etnisk norske barn.

Dette lyder særdeles umusikalsk i mine ører. Er det ikke en ganske stor forskjell på å være innvandrer til et land og være minoritet i klasserommet og det å bokstavelig talt å være innfødt i et land og bli bokstavelig talt invadert og ende opp som minoritet?? Det er ikke enkelte norske familier som flytter ut av disse flerkulturelle områdene. Det gjelder nesten alle familier. Når det flerkulturelle når en viss størrelse flytter de etnisk norske.

Han skriver også at:

I fargeblinde land som USA og Storbritannia ville ikke dette ført til problemer, men her til lands er ikke forskjellene mellom oss og dem ennå ikke utvisket.

Javel, tenker jeg i mitt stille sinn. Jeg har i hvertfall sett opptak fra og lest om opptøyer blandt fremmedkulturelle i Storbritannia. Jeg sitter ikke med et inntrykk av at det multikulturelle samfunnsprosjektet går på skinner i Storbritannia. Eller har jeg tatt helt feil??

Til slutt kommenterer han kronikken til Thybring-Gjedde.

Innlegget til Thybring-Gjedde skaper frykt for fremmedkulturelle slik at flere norske familier flytter fra østkanten, og getthoiseringen forsterkes takket være ham.

Bor man i et innvandrertett område så er det bare å konstantere at de klarer fint å skape frykt for fremmedkulturelle på egenhånd. Rot og søppel i trappeoppganger, unger som flyr ute til sene kvelden og fremmedkulturelle som står i gangveiene og sperrer for andre mennesker, men er det noen som er så vennlige å flytte seg? Flere tilfeller av dårlig behandling av etnisk norske barn, vold på fotballbanen og dårlig utvikling av det norske språk er bare en liten del av det etniske nordmenn møter i det flerkulturelle samfunnet.
Ja, det finnes flotte mennesker blandt fremmedkulturelle. Jeg kjenner flere, men de vil også flytte av samme grunn som meg.

Det er skivebom og det vitner om liten forståelse for det som skjer i samfunnet å gi Thybring-Gjedde skylden for at etnisk norske flytter fra østkanten. Eventuelt så er forståelsen der, men viljen til å prøve å dekke over problemene tar overhånd.

God helg.