Nytt

Tidligere skolebyråd i Oslo, Robert Wright (Krf), foreslår å samle etnisk norske elever i egne klasser dersom de går på skoler der de er i minoritet. – Utviklingen går raskt og den går bare en vei, sier Wright, som forteller om etnisk norske foreldres redsel og fortvilelse over utviklingen i områdene de er bosatt i.

Og mens forslag som frivillig bussing av innvandrerelvever og justering av skolegrenser blir diskutert for å sørge for at elever med innvandrerbakgrunn får etnisk norske klassekamerater, ser Wright på en annen side av problemet:

Når hans yngste sønn til høsten begynner på Stovner skole, er de etnisk norske barna fordelt i tre førsteklasser, der de vil utgjøre rundt en tredjedel i hver av dem.

Wrights forslag er at de etnisk norske elevene samles i egne klasser om de går på skoler hvor mange elever har innvandrerbakgrunn.
Sosialt eksperiment

– Mitt barn er altså en minoritet, spredd tynt utover for å pynte på statistikken. Våre barn blir et middel for å sørge for integreringen av de andre, prøvekaniner i et relativt sterkt sosialt eksperiment, sier Wright.

Tallene fra inneværende skoleår viser at 40 prosent av de drøyt 53.000 elevene ved grunnskolene i Oslo har annet morsmål enn norsk. På 56 av 125 grunnskoler i Oslo er de flerspråklige i flertall, og på seks skoler utgjør elever med innvandrerbakgrunn over 90 prosent.

Wright mener det bør fokuseres på de stadig færre etnisk norske barna som er igjen i innvandrerdominerte områder, da det er hans erfaring at etnisk norske barn og barn med minoritetsbakgrunn uansett leker mest med det de oppfatter som «sine egne»:

– Vi opplever stadig at norske naboer ikke gidder mer og flytter. Utviklingen går bare én vei, veldig raskt, sier han.

Wright viser til at da sønnen på ni år startet på skolen, var halvparten av elevene etnisk norske.
Norske klasser

Løsningen Wright foreslår, er mildt sagt kontroversiell: Han vil samle de etnisk norske elevene i mest mulig rene klasser.

– Det tror jeg kan bidra til en trygghet som kan hindre noen i å flytte. Dermed er dette et forslag for å fremme integrering, sier Wright.

Hans erfaring er at etnisk norske barn og barn med minoritetsbakgrunn uansett leker mest med «sine egne».

– Men når de går på samme skole, vil de likevel få kontakt og bli kjent, sier han.

Den tidligere skolebyråden mener de blir gjort mye bra Oslo-skolene, men han er lei av at byrådet ved nåværende skolebyråd Torger Ødegaard (H) ikke vil erkjenne problemene og det faktum at norske barn vokser opp i miljøer som ikke er preget av norsk kultur. – Ødegaard burde snakke med etnisk norske foreldre i disse områdene. Redselen og fortvilelsen over det som skjer, er stor. Ingen er tjent med at alle har flyttet om noen år, sier Wright til Aftenposten.

Eksbyråden er klar over at utspillet hans vil provosere.

– Vi tør ikke ta i det, at norske barn skal vokse opp i et miljø der de ikke preges av norsk kultur. Men jeg er ikke redd for å bli møkkete på hendene.

Torger Ødegaard mener imidlertid at Wrights problembeskrivelse og forslag til løsning bommer totalt. Skolebyråden avviser også at norske elever «spres tynt» i klassene for å pynte på statistikken.

– Klassene blir satt sammen for at de skal fungere best mulig, og det løser skolene veldig godt, sier Ødegaard.

Han peker på at mange hensyn – som foresattes ønsker, adresse, barnehagetilknytning, språk, spesielle behov og kjønn – vektlegges.

– Men vi må forholde oss til den elevflokken vi har. De speiler bosettingsmønsteret, sier Ødegaard.

Heller ikke skolepolitisk talsmann i Krf, David Hansen, har sansen for partifellens utspill. I følge Hansen lytter han til alle forslag som føre til at man beholder etnisk norske elever på nærskolene, men sier at han i utgangspunktet velger å se på klasser med mange elever med innvandrerbakgrunn som en berikelse:

– Men vi må slutte å klassifisere barn ut fra etnisitet. Mangfoldet blant de minoritetsspråklige elevene er så stort. Det er overhodet ikke noen katastrofe å gå i en klasse med mange med innvandrerbakgrunn. Jeg vil heller se det som en berikelse, sier Hansen.

Han mener Wrights «vernede klasser» ligner ideen om bussing.

– Det lukter av et ønske om å rope høyt, ikke å treffe presist, sier han.

Wright gjorde seg for øvrig bemerket i januar i år, da han uttrykte bekymring for at vi er i ferd med å bli kulturløse i møte med det flerkulturelle samfunnet. Ved den anledningen fortalte Wright om det han mente var uheldige signaler fra Stovner skole – hvor barna kan mye om id, men lite eller ingenting om grunnlaget for kristne høytider – i forbindelse med juleferien:

Før jul fikk familien beskjed fra skolen til sønnen Haakon om at den planlagte juleavslutningen burde døpes om til «desemberavslutning», slik at ingen skulle ta anstøt.

–Det var sikkert et forsøk på multikulturell toleranse, men resultatet er at skolen formidler en konstruert utgave av norsk kultur. Vi har en kulturarv som må bevares, sier Wright, og understreker at foreldrene ikke ga etter for ønsket.
Nei til Jesus, ja til nissen

Ifølge Wright er skolen på Stovner kjemisk fri for Jesusbarn, engler og kristne julesanger.

–Julenissen er foreløpig fredet, og fremstår nå som Groruddalens julekulturelle fanebærer. Vi feirer jul, men skolen kan nesten ikke fortelle hvorfor, mener Wright.

–Vår yngste sønn kommer hjem fra barnehagen og kan mye om id. De kristne høytidene må han lære om hjemme, supplerer kona Marit.

Familien mener dette er en utfordring som må løses politisk.

I desember 2009 viste flyttemønsteret i Oslo at etniske nordmenn flytter vekk fra innvandrertette områder som Groruddalen og Oslo sør. På bare 4 år har 6000 etniske nordmenn forlatt Groruddalen og Oslo sør. Av disse flyttet hele 3000 i 2008 alene. Mens 1600 etniske nordmenn flyttet fra Groruddalen, flyttet 1500 ikke-vestlige innvandrere til. Det samme skjer i søndre Oslo: på Søndre Nordstrand alene ble 442 etniske nordmenn skiftet ut med omtrent samme antall innvandrere. Nesten halvparten av den nåværende befolkningen i bydelen har innvandrerbakgrunn.

Innvandrerbefolkningen økte totalt med rundt 10.000 eller rundt åtte prosent i 2009. Samtidig ble det 659 færre etniske nordmenn i Oslo. 26,4 prosent av befolkningen i Oslo har nå innvandrerbakgrunn, mens innvandrerandelen er over 40 prosent i bydelene Stovner, Alna og Søndre Nordstrand.

Aftenposten: Ønsker etnisk norske skoleklasser

DK: Skolebarn som integreringsverktøy

UK: Med skolebarn som integreringsverktøy