Sakset/Fra hofta

Tall fra SSB viser nå store endringer i befolkningssammensetningen i Oslo Øst over den siste ti-års perioden. Sylvi Listhaug kaller det ghettofisering, Raymond Johansen gentrifisering – men er vi ikke i realiteten vitne til en befolkningsfortrengning?

Mandag 15. april ble de nye tallene fra SSB presentert i Dagbladet. Oslo har i løpet av ti-års perioden 2007-2017 opplevd en befolkningsøkning tilsvarende hele befolkningen i Drammen by, en av Norges største byer; 63 000 nye innbyggere. Det er en formidabel økning. Samtidig var det en netto utflytting av de med norsk bakgrunn fra Oslo, 5000 personer.

Flyttestrømmen går ikke jevnt for seg; bydelene Søndre Nordstrand, Alna, Stovner og Grorud hadde henholdsvis en netto utflytting av de med norsk bakgrunn på 18 prosent, 15,4 prosent, 15,2 prosent og 10,2 prosent. Samtidig økte andelen med norsk bakgrunn i sentrumsbydelene Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo med henholdsvis 7,3 prosent, 5,8 prosent og 4,2 prosent. Det er verdt å merke seg at i disse bydelene har det vært store utbyggingsprosjekter av nye, forholdsvis dyre leiligheter de senere årene, som Løren, Ensjøbyen og Kværnerbyen. De andre bydelene har mindre endringer, der andelen med norsk bakgrunn øker i de vestlige bydelene og bydel Nordstrand sør-øst i Oslo.

SSB har også tatt fram statistikk på delbydeler i Oslo, som viser at det vil være områder i Oslo øst som knapt vil ha barn og unge med norsk bakgrunn boende innen få år. I delbydelene Haugenstua, Vestli, Rommen, Bjørndal og Trosterud har mer enn tre av ti med norsk bakgrunn flyttet i løpet av perioden. I 2017 hadde mer enn ni av ti nyfødte i delbydelene Fossum, Rommen, Haugenstua, Furuset og Vestli innvandrerbakgrunn.

Det er de norske barnefamiliene som forsvinner fra Groruddalen og Søndre Nordstrand. Åtte av ti nyfødte har innvandrerbakgrunn i disse bydelene. Dette bør være et varsko til de som er opptatt av integrering og «kjennskap gir vennskap».

Sylvi Listhaug peker på ghettofisering og utfordringene bydelene i Groruddalen og Søndre Nordstrand står overfor og som er godt dokumentert (manglende arbeidsdeltakelse, særlig for kvinner, unge menn som dropper ut av skolen, kriminalitet osv.). Raymond Johansen sier atter en gang til Dagbladet at dette ikke er en ny utvikling og peker på de «galopperende boligprisene» i Oslo som gjør at innvandrere må «ta til takke» med boliger i Groruddalen og Søndre Nordstrand. Som om boligene i disse områdene er spesielt rimelige, det er velkjent at noen kilometer ut av Oslo, nord og sør-øst, så får man mer bolig for pengene enn i Groruddalen. Gentrifisering er også et problem, ifølge Johansen. De med norsk bakgrunn fortrenger innvandrere som har bodd i de østlige sentrumsbydelene.

Og apropos fortrengning; hva tror Raymond Johansen at de med norsk bakgrunn som bor og har røtter på Stovner, Grorud og Furuset kan kjenne på? Enkelte er sikkert glade for det store mangfoldet, eller mer mangfold uten de med norsk bakgrunn som det har blitt på for eksempel på Furuset skole som knapt har en elev tilhørende den såkalte majoritetsbefolkningen. Men mange har altså takket for seg, flere med tungt hjerte. Noen få har fått slippe til og har fortalt sin historie, men det er mange år siden nå. Robert Wright skrev for eksempel et innlegg om sin sønn som skulle begynne på Stovner skole i 2010 og opplevde å være minoritet på egen nærskole. Ved 14 av Oslos grunnskoler har over 50 prosent av elevene nå vedtak på at de ikke snakker godt nok norsk til å følge vanlig undervisning. Ved 43 av skolene gjelder dette over 30 prosent av elevene. Samtlige av skolene med over 50 prosent ligger i bydelene i Groruddalen, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand. I 2015 utkom boken til Halvor Fosli – Fremmed i eget land – samtaler med den tause majoritet, der anonyme innbyggere med norsk bakgrunn fra Groruddalen fikk slippe til med sine historier. Siden har debatten stilnet, men fraflyttingen fortsetter altså i uforminsket takt.

Groruddalen og Søndre Nordstrand er ikke ghettoer slik vi ofte bruker begrepet, de er flotte, ofte godt planlagte, boområder, i motsetning til dagens fortetting og ensidige utbygging. Det er ikke mange fritidsklubber – eller lokaler til dette – i nye delbydeler som Kværnerbyen for å si det slik. Men om utviklingen fortsetter, noe den ser ut til å gjøre, så vil vi få områder der norsk ikke bare er minoritet, men nærmest fraværende. Norsk språk, norsk kultur, norske vaner og skikker.

Norge har over flere år ligget på topp i Europa i forhold til å ta imot innvandrere, og dette får naturlig nok konsekvenser for sammensetningen av befolkningen. I tillegg får mange innvandrergrupper langt flere barn – og de gifter seg ofte fortsatt med en person som kommer tilflyttende til landet. I ti-år har norske politikere stukket hodet i sanden, de vil helst ikke vite hva slags verdier og holdninger som fremmes for eksempel i de mange moskeer i Oslo, selv om dette siver godt ut.

Nettavisen skriver i dag; «kall det ghettofisering eller gentrifisering – utviklingen vil i løpet av få år gi store bydeler med overvekt av innvandrere fra Asia og Afrika på Oslos østkant. Og tross store ord er politikerne maktesløse.» Vel, det er mulig politikerne er maktesløse, men de er også skyldige i ikke å ta fakta, statistikker og prognoser på alvor (eller få fakta på bordet, tallene på befolkningsutvikling i Oslos bydeler ble bestilt og betalt av FrP sin stortingsgruppe) – for ikke å si nærmest håne de som faktisk har forsøkt å formidle nettopp dette. Samtidig har de bidratt til en befolkningsfortrengning, av blant annet groruddøler med norsk bakgrunn som nå antakelig befinner seg utenfor Oslos grenser i Akershus.

nettavisen.no  dagbladet.no

 

Forhåndsbestill Oriana Fallacis bok her