Nytt

Spørsmålet om majoritet og minoritet på skolene seiler opp som et nytt stort konflikttema. Der det er stor overvekt elever med utenlandsk bakgrunn flytter foreldre til norske barn barna til andre skoler. Ved Fjell skole i Drammen ville rektor ta en klasse med relativt mange norske barn og spre dem utover. Det reagerte foreldre kraftig på.

En forelder Jon Bertelsen sto frem.

Bertelsen gikk ut i Drammens Tidende i forrige uke og var krystallklar på at han vil bytte skole umiddelbart dersom rektor gjorde alvor av planene om å splitte opp datterens klasse. Denne klassen har forholdsvis mange elever med norsk bakgrunn.

Rektor Jan Moen ved Fjell skole har de senere årene opplevd at flere foreldre med etnisk norsk bakgrunn har flyttet sine barn fra skolen.

Han har nå endret sine egne planer om å oppløse klassen med flest etnisk norske elever og spre elevene på de tre andre klassene på tredje trinnet.

Saken er delikat: flere foreldre har flyttet barna, i en grad som gjør det nødvendig å slanke antall klasser. Men når rektor la flerkulturelle målsetninger inn i omstruktureringen, reagerte norske foreldre.

Spørsmålet om minoritets- og majoritetskultur reiser alvorlige og grunnleggende spørsmål om det flerkulturelle prosjektet.

Fjell i Drammen er ett av Norges første innvandrersamfunn. Rektor Jan Moen reiser spørsmålet om hvor lenge det er naturlig å snakke om innvandrere når det dreier seg om annen og tredje gjenerasjon, født og oppvokst i Norge.

Han stiller spørsmål om når elever med etnisk minoritetsbakgrunn kan kalle seg norske. På hans skole er det elever som er etterkommere etter både andre- og tredje generasjons innvandrere.

Formelt er det riktig. Men rektor ville oppnådd større troverdighet hos de norske hvis han hadde innrømmet at mange av annen og tredje generasjon har bevart sin kultur fra opprinnelseslandet, og ikke ønsker å bli assimilert.

Hvorfor skulle norske ha mindre rett til å bevare sin kultur enn pakistanere? er det sentrale spørsmål. De fleste norske vil vel heller mene at de har større rett enn innvandrere til å bevare sin kultur. Hvis man ser bort fra så grunnleggende forutsetninger skaper man misstillit, ikke tillit.

Folk kan finne seg i mye, men ikke når det gjelder barnas fremtid. Da står for mye på spill.

Når de får følelsen at de skal finne seg i å bli minoritet i eget land, er grensen nådd for mange. Loveleen Brenna mener norske nå får oppleve hva det vil si å være minoritet. Men sammenligningen halter på mange punkt.

Det er ikke én minoritetskultur, det er mange, og flere av minoritetskulturene er mest opptatt av seg og sine. Det er liten plass til de andre. Hvem skal bære majoritetskulturen?

Loveleen Brenna er leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen. Hun peker på at barna med etnisk norsk bakgrunn på Fjell skole nå havner i samme situasjon som det barn med minoritetsbakgrunn gjør på skoler over hele landet – med unntak av flere skoler i Oslo øst.

– Og det reiser spørsmålet om hva det betyr å være en minoritet, sier hun.

– Forutsetningen for at det skal være en positiv opplevelse å være en minoritet er å bli behandlet likeverdig – det vil si at du blir sett på som en ressurs. Det er majoriteten som har makten til å definere hva som er rett og galt, og det føler mange minoritetsbarn på kroppen. Jeg tror det er dette faren på Fjell skole frykter.

Brenna representerer den politiske korrektheten i sin ideologiske form: det er bra at majoriteten får føle hva det vil si å være minoritet. Det må være slike pedagogiske motiv hun har i tankene.

Men dette handler om levende mennesker. Norske innfødte ønsker å la norsk kultur og norske verdier gå i arv like mye som minoriteter, og de kommer til å gjøre det som er nødvendig for at det skjer.

I Oslo er andelen elever med utenlandsk bakgrunn passert 40 prosent. Statsminister Jens Stoltenberg ble i valgkampen spurt om han ville sende barna sine til en skole med 90 prosent fremmedspråklige. Han kunne ikke svare, og sa det var et privat spørsmål.

Den flerkulturelle ideologien ser helt bort fra at majoritetskulturen er forutsetningen for at minoritetskulturen kan bli integrert i storsamfunnet. Resultatet av for rask og stor vekst av elever med utenlandsk bakgrunn vil være fremveksten av parallellsamfunn.

Elevblanding ble stoppet
Fryktet å bli en minoritet