Nytt

Dagsavisen har funnet ut at noen av Oslo-skolene med høyest innvandrerandel har dårligere snittkarakterer i kjernefag enn skoler med overvekt av norske elever.

Men Dagsavisen bidrar selv til problemene med å omtale de norske skolene som «hvite», og de andre som «minoritetsspråklige». Her bruker man hudfarge som stikkord for etnisitet, men språk som stikkord for minoritet. Det røper ambivalens og uvilje mot å kalle tingene ved deres rette navn. Hvis minoriteter er i flertall er de ikke lenger minoriteter. Da er de i flertall. Men problemet er et det ikke er et flertall med samme kultur. Det er det på de norske skolene og det har betydning for læremiljøet. Derfor sender ambisiøse innvandrerforeldre sine barn til norske skoler. Politisk korrekte journalister og forskere omtaler dette som «hvit flukt», men denne begrepsbruken sier mer om deres ståsted. Selv når svakhetene ved integreringspolitikken viser seg, holder man fast i termer som gir de norske dårlig samvittighet. Det er ikke i innvandrerbarnas interesse.

De fem skolene med færrest minoritetsspråklige elever oppnår i snitt mer enn en hel tallkarakter bedre resultat i kjernefagene enn skolene med flest minoritetsspråklige elever.

* I norsk er snittet 3,9 ved «hvite» skoler, mot 2,9 ved skolene med høyest andel minoritetsspråklige elever.

* I matematikk er snittet på henholdsvis 4,0 og 2,8.

* I engelsk er snittkarakteren 4,5 ved de «hvite» skolene mot 3,6 på motstykket.

En av grunnene til at problemene blir synlige er at det er fritt skolevalg i Oslo: man kan søke seg til den skolen man helst vil gå. Hersleb ungdomsskole i Oslo er en av skolene hvor 30 elever i fjor søkte seg vekk. Her har 94 prosent utenlandsk bakgrunn.

Hersleb topper trenden der flinke elever søker seg bort fra skoler med mange minoritetsspråklige elever.

– Vi ser at elever med gode prestasjoner har søkt seg til andre skoler. Det gjelder elever både med og uten minoritetsbakgrunn. Vi opplever at det er et gammelt, negativt bilde av Hersleb skole som ligger bak valget. Det er uheldig med et så lite norsk miljø, sier rektor Per Korsvik.

Han forteller at skolen prøver å gjøre noe med problematikken.

– I år har vi fått 2,4 millioner kroner til å etablere skolen som kunnskapssenter og til å øke kvaliteten.

En annen indikator på at innvandrerskoler sliter at det er dårlig søkning på lærerjobber.

Steffen Handal, leder for seksjon for grunnskole i Utdanningsforbundet, tror at det er vanskeligere å rekruttere lærere til skoler med mange minoritetsspråklige elever.

– Vi ser ting som tyder på at slike skoler sliter med å skaffe personale. Årsakene er nok sammensatte, faktorer som geografisk avstand til hjemmet spiller inn. Men tiltakene som er satt inn, tyder på at dette er en utfordring, sier Handal.

Rektor Myhrvold medgir at Gran skole har slitt med å få mange nok søknader til lærerjobbene.

– Det kan nok hende at enkelte kvier seg for å søke jobb ved skoler med høy andel minoritetsspråklige, sier Myhrvold.

Problemene kan ikke skjules i det lange løp, de vil før eller senere vise seg i resultatene.

På ramme alvor har noen også foreslått «bussing» av elever for å skape mer blandede skoler. Byråd for kultur og utdanning, Torger Ødegaard (H) avviser at det er et aktuelt tiltak.

Andelen elever med utenlandsk bakgrunn er nå 39 % i Oslo-skolen. Offisielt fastholder man uttrykket «minoritetsspråklig», og synes nok dette har en bedre klang. Det bevarer inntrykket av underdog og nederst ved-bordet-posisjonen.

Reportasjen er skrevet av Maryam Tahir, Jo Moen Bredeveien og Sturla Smári Hanssen.

Det skjer ikke noe før journalistene tør å gå dypere i materien. Jo Moen Bredeveien har intervjuet en familie fra Iran. Bredeveien skriver:

Foreldrene kommer fra Iran. Det har skapt konflikter om religion.

Det Bredeveien ikke får seg til å skrive er at familien har erfaringer med religion som gjør at de ikke er praktiserende. De er dessuten shia på en skole med flest sunnier og sunnier ser ikke på shiaer som muslimer, mange av dem. Norske myndigheter tør ikke gå inn i disse problemene og derfor stemmer foreldre med føttene. Det er en ansvarsfraskrivelse, og problemene vokser seg større. Alt henger i hop, både de norske og de utenlandske elevenes.


Den klassedelte skolen


Avviser radikale tiltak i Oslo-skolen