Sakset/Fra hofta

Denne NOU’en er ingen lystig lesning og man blir klar over at Norge er forandret til et multikulturelt land og at myndighetene ønsker at vi som jobber i det offentlige skal nå tvinges til å se hvor bra denne utviklingen er.

I dag har jeg lest gjennom kapittel 7 som omhandler barnehage og andre tilbud i førskolealder.

Det er mye man kan reagere på av det som er skrevet her, men når vi kommer ned til

7.3.2.6 Virkninger av forsøket, stusser jeg virkelig over hva som er skrevet.

Selv om korttidstilbudene gir språkstimulering, kan det være en begrensning for språkstimuleringen at de fleste av korttidstilbudene nærmest utelukkende har barn med minoritetsspråklig bakgrunn. I denne rapporten vises det også til at korttidsbarnehagene fungerer som et slags «springbrett» til ordinær barnehage. Av evalueringen av prosjektet med gratis korttidsplass i barnehage for alle femåringer i Bydel Gamle Oslo, fremgår imidlertid at det også kan være en fordel at alle barn har minoritetsspråklig bakgrunn så lenge ikke alle har samme morsmål (Sand og Skoug 2002). Det er lettere å komme inn i leken når den foregår på barnas eget norskspråknivå. Dette bekreftes også i en rapport om opplæringstilbudet til minoritetsspråklige innen barnehage og grunnopplæring (Danbolt 2010). Foreldre som har lite kjennskap til barnehage fra før, synes uansett ofte det er trygt å la barna begynne i korttidsbarnehage først. Men bydelene rapporterer, ifølge Bogen og Reegård (2009), om at det er stadig flere barn som går over fra korttids- til heldagstilbud.

Her erkjennes det at det kan være en begrensning for språkstimuleringen at de fleste kortidstibudene i barnehagene utelukkende har barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Men samtidig henviser de til at det kan være en fordel at alle barn har minoritetsspråklig bakgrunn så lenge ikke alle har samme morsmål. Med mine personlige erfaringer stiller jeg et stort spørsmålstegn ved dette utsagnet. Det er et mangfoldig språkmiljø med mange morsmål i barnehagen der jeg jobber. Jeg kan kun beskrive det som et språklig kaos. Barna forstår ikke hverandre, og de færreste forstår oss tilstrekkelig. Barna som begynte i høst uten norskkunnskaper kommuniserer med lyder når de leker sammen. De som kan litt norsk kommuniserer med det lille språket de har, og de som behersker norsk bra bruker store deler av dagen til å forenkle sitt norske språk for å gjøre seg forstått hos de andre. Hvem tjener på denne barnehagehverdagen? For hvert år er det nye barnehager som opplever denne situasjonen og flyttestrømmen av etniske nordmenn fortsetter ut av disse områdene. Tror virkelig myndighetene at de har kontroll på det som skjer?

Nå flytter jeg fokuset mot :
7.5.1 Ulike personalgruppers sammensetning og kompetanse, hvor jeg klipper ut dette:

Det presiseres imidlertid at personale med majoritetsbakgrunn lett blir premissleverandører i barnehagen, og at det er viktig å sørge for gjensidig påvirkning for å skape en arena der minoritetsspråklige barn også kan være aktive. Det er lettere å finne tospråklige assistenter i store kommuner enn i små (Danbolt m. fl. 2010).

«Flere forskningsbidrag de siste årene har vist at norske førskolelærere har en god allmenn kompetanse. Men denne kommer ofte til kort i møtet med barn og familier med en annen språklig og kulturell bakgrunn. Det skorter gjerne ikke på viljen, men både de teoretiske perspektivene og de praktiske håndgrepene er lite tilpasset de behovene minoritetsspråklige barn og foreldre har. Dette er alvorlig i en situasjon der myndighetene legger større og ­større vekt på den rollen barnehagen kan ­spille både som allmenn sosialiseringsarena og som skoleforberedende instans.» 13

Er det ikke naturlig at personale med norsk bakgrunn er premissleverandører i Norske barnehager i Norge? Det er ihvertfall det der jeg jobber. Og jeg ser hver dag at minoritetsbarn også kan være aktive i denne hverdagen. For meg er det naturlig at vi er premissleverandører av det vi oppfatter som norsk kultur. F.eks folkeeventyr, aktiviteter i snø, norske barnesanger, julefeiring, påskefeiring m.m. Men selvfølgelig noen andre innslag fra andre himmelstrøk, men den røde tråden er norske tradisjoner og norsk språk. Jeg synes det faller svært naturlig i kraft av at jeg er etnisk norsk nordmann i Norge, et land som er bygget opp av generasjonene foran meg. Er det ikke naturlig å ta vare på denne arven?

De har funnet ut at det skorter ikke på viljen til etnisk norske førskolelærere, men de teoretiske perspektivene og de praktiske håndgrepene er ikke tilpasset behovene til minoritetsspråklige barn og foreldre.. Ærlig talt, jeg synes ikke det er vi som skal tilpasse oss nye landsmenn sine behov. Er det ikke de som skal tilpasse seg den hverdagen som er vanlig i Norge? Det er rart hvordan jeg skal vise hensyn til fremmede kulturer når jeg er ute å reiser i fremmede land, og når jeg kommer hjem så skal jeg jammen meg vise hensyn og tilpasse meg fremmede kulturer her også. Det blir forøvrig mange spesielle særbehov å tilfredstille i barnehager hvor bokstavelig talt store deler av verden er representert…

I 7.6.1 Innledning, står det

I barnehagen henger lek, læring og sosialt samspill nøye sammen, og det er derfor viktig å se på muligheten for minoritetsspråklige barn til å oppleve barnehagen som sosialiserende og integrerende arena på lik linje med majoritetsspråklige barn.

I en så ekstremt multikulturell barnehage som jeg jobber i, hvordan skal minoritetsbarna få oppleve barnehagen som en integrerende arena? Det er kun et ytterst lite antall som prater norsk flytende, de er en meget liten minoritet. I tillegg er det oss voksne som prater norsk flytende. Med de ønskene myndighetene har, så ser det for meg ut som om det er vi få norske som skal integreres i det store uoversiktlige kulturelle språkkaoset som hersker i barnehagen. Men fra en annen side, når Babel er majoritet, hvordan skal vi integrere denne inn i en norsk minoritet?