Tavle

Skal norsk kultur og språk være prioritet i barnehagen? Ja eller nei?

I en spørreundersøkelse utført av Høgskolen i Hedmark ble 525 pedagogiske ledere og 288 styrere i barnehager i syv fylker spurt om måten barnehagene drives på. En undersøkelse som skulle kartlegge den flerkulturelle barnehagen i rurale strøk. Til den nette sum av 8,4 millioner kroner.

Ina Stavrum skriver:

Barnehagen skal blant annet støtte opp om at barn beholder sitt morsmål. I undersøkelsen oppgir kun seks-syv prosent av barnehagene at barna med andre morsmål enn norsk får stimulert dette

Hvor står det spesifikt at barnehagen skal støtte at morsmålet beholdes? Dette er Stavrums egen definisjon.

Ifølge Utdanningsdirektoratet «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver»:

Geografisk mobilitet og en økende internasjonalisering har medført at det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Det er derfor mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger.

Dette betyr ikke at morsmål skal styrkes, men at det skal tas hensyn til at noen barn ikke snakker norsk.

En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse.

Å støtte at barna bruker det språket de har, betyr ikke at morsmålet skal videreutvikles i barnehagen.

I det siste utkastet for ny rammeplan som nå er ute på høring er språkbiten blitt litt utvidet, men fremdeles vag og inkluderende nok til at det norske språket ikke gis den prioriteringen som er nødvendig for senere skolegang. 

Noen barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å utvikle barnas norske språk. Morsmålet er viktig for tospråklige barns tilknytning til familien og for deres læring og utvikling. For noen barn med minoritetsspråklig bakgrunn kan barnehagen være det eneste stedet barnet hører norsk, og derfor må personalet samarbeide med foresatte om å skape gode norske språkmiljøer som engasjerer og er aktuelle for disse barna.

Jeg har selv personlig erfaring med et tospråklig barn – min egen datter som er født og oppvokst i Storbritannia. Hennes engelske språkforståelse er selvsagt bedre enn den norske selv om hun snakker flytende norsk med meg hjemme. Morsmålet er norsk, men førstespråket er engelsk og er selvsagt det prioriterte språket all den tid det er her hun bor.  

Morsmålsundervisning gir halvspråklige barn – ikke tospråklige. Det må være foreldrenes ansvar at barna snakker deres språk og det offentliges ansvar at barna snakker landets språk.

Selv innvandrere klager på dårlig norsk i barnehagen om dagen. Dette går ikke fremover. Det tredje og siste utkastet til ny rammeplan burde erstattes med et fjerde som en gang for alle setter norsk språk som prioritet i barnehagene. 

Aftenposten