img_0967

Det er sendt ut et høringsutkast om ny rammeplan for barnehager fra Regjeringen. Det er ingen tvil om at barnehagene fortsatt skal verdsette og fremelske det nye mangfoldige Norge. Det ser ut til at mangfold skal oppfattes som en ressurs uansett. Er det virkelig slik at mangfold alltid er en ressurs?

Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger

Parallelt med høringsutkastet kan man lese om forskningsrapporter fra Danmark. Morten Uhrskov Jensen har en blogg hos Jyllandsposten hvor det er linker til flere rapporter.. Han oppsummerer tilstanden blant ikke-vestlige elever i Danmark enkelt og greit. Kort og brutalt. Er det grunn til å tro at det står bedre til i Norge?

For lige at begynde med konklusionen i den nye rapport fra Rockwool Fondens Forskningsenhed: Også tidligere undersøgelser viser, at ikke-vestlige som gruppe klarer sig forfærdeligt. Det kan ses allerede i børnehaven. Det kan i den grad ses i resultaterne af senest PISA-undersøgelsen fra 2012.

ANNONSE

Og nu har vi så en rapport, der viser det for indskolingen, altså for børn i de yngste klasser, i dette tilfælde i Høje Taastrup Kommune.

For at citere fra den seneste rapport:

”Andre undersøgelser… har vist, at elever med ikke-vestlig baggrund gennemsnitligt klarer sig markant dårligere end elever med dansk baggrund.”

Og det viser denne undersøgelse så også. Elever med ikke-vestlig baggrund er i gennemsnit et helt skoleår bagud allerede i anden klasse, en katastrofal stor forskel.

Vi vet en del om tilstanden i norske skoler, og det forteller derfor samtidig om tilstanden i flere barnehager. De fleste barn har gått i barnehage. Hvordan skal man forsvare de store problemene som en ressurs? Faktum er at situasjonen vi er oppe i er svært ressurskrevende, og garantert går utover andre svake. Svake må slåss om ressursene. Ressursterke flytter.

Vi vet at elever med særskilt norskopplæring og elever med spesialundervisning kan få fritak fra de nasjonale prøvene. Dette bidrar ganske sikkert til å forbedre resultatet for Oslo, og for innvandrere generelt. En av fire elever i Oslo-skolen får særskilt norskopplæring.

Til tross for dette laget av sminke over tallene, lar det seg ikke skjule at barn av ikke-vestlige innvandrere sliter veldig i lesing og regning.

I dette miljøet skal barnehagene drive med sosial utjevning. Lykke til, kan man legge til. Vil helsefremmende og forebyggende tiltak virke i særlig grad i slike miljøer som beskrevet over? Her må man være sterk i troen.

Barnehagen skal ha en helsefremmende og forbyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Norske barnehagebarn, de som populært kalles etnisk norske, nevnes ikke spesielt i høringsutkastet. Dette til tross for at de i flere barnehager er minoritet der de bor. Minoritet i eget land. Det nevnes ikke noe spesielt vern av denne befolkningsgruppen. Skulle disse fått samme støtte som samene ville det muligens oppfattes som rasistisk? De oppfattes av myndighetene som en majoritet til tross for sin lokale minoritetsstatus. Hvordan skal de kunne ta vare på sitt kulturelle og språklige uttrykk og arv i et mylder av fremmede kulturer og språk? Norsk vil være språket i barnehagen, men mellom barna et ordfattig og gebrokkent norsk. Norske høytider blir kun en av mange høytider. Tror regjeringen Norsk kultur overlever i disse områdene? I Det nye Norge blir vi sikkert belært  om hvor mange måter man kan være norsk på.

Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehagen skal ivareta samisk tradisjonell kunnskap og kultur og det samiske i vår tid.

Ressurser kan i Det nye Norge være så mangt.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629