Nytt

9 av 10 innvandrerbarn er for dårlige i norsk, til tross for at 30 prosent er født i Norge. Det er 1050 minoritetsspråklige barn i skolene i Kristiansand og av disse er 90 prosent så dårlige i norsk at de må ha særskilt norskundervisning i tillegg til vanlig undervisning.

Det leder lokalpolitikere til selvransakelse.

– Her er det noe vi har sviktet på. Disse tallene viser at integreringen ikke er som den skal, sier Jørgen Kristiansen (KrF), leder av oppvekststyret.

– Vi snakker ikke om små tall. Vi snakker om en stor elevgruppe der 30 prosent av dem faktisk er født i Norge. Da må vi spørre oss om hva som har skjedd, sier Trond Blattmann (Ap).

Mesteparten av de mellom 15 og 17 millioner Kristiansand kommune bruker i året på minoritetsspråklige går til særskilt norskopplæring. Bjørn Kristiansen ved skolekontoret i Kristiansand mener kommunen vil spare penger på å få i stand tiltak overfor barna mens de er i førskolealder, men det er spesielt de dårlige språkferdighetene til det store antallet elever født i Norge som bekymrer.

– Da ville antallet som får særskilt norskundervisning gå kraftig ned. Det ville vært mulig å få det ned i 600, sier Kristiansen.
– Det burde ikke være noen som er født i Norge som skulle trengt dette tilbudet.

Det er Kristelig Folkeparti lokalt som sammen med Arbeiderpartiet og Høyre i Kristiansand som har tatt initiativet til at noe bør gjøres, noe som foreløpig har resultert i en debatt om kontantstøtten.

Også rikspolitikere er oppmerksomme på dårlige språkferdigheter og påfølgende dårlige skoleresultater blant minoritetsbarn. En evalueringsrapport utarbeidet for Kunnskapsdepartementet (KD) i 2006 viste at norskopplæringen for to-språklige barn er fullstendig feilslått:

En sjokkerende sløvhet eller likegyldighet hos utdannelsespolitikere av ulik politisk valør har svekket det viktigste virkemidlet i en vellykket integreringspolitikk – at innvandrere behersker norsk.

Alvoret har tydeligvis gått opp for statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet. I Aftenposten i går sa hun i klartekst at disse elevene er sjanseløse når det gjelder å lykkes i det norske samfunn hvis de ikke får en bedre norskundervisning. Departementet arbeider nå med en ny læreplan i norsk for språklige minoriteter. Der skal skolene få felles retningslinjer for hvordan elevenes norskkunnskaper skal kartlegges. Til nå har det til og med vært eksempler på ulik praksis fra kommune til kommune eller fra skole til skole i samme kommune.

Målet må være å komme bort fra den gamle ordningen med norsk som annetspråk, og la alle elever følge den samme grunnopplæring i norsk. Oslo kommune har praktisert dette siden 2005, og erfaringene har så langt vært lovende

I tillegg kommer den store gruppen barn født i Norge, som begynner i norske skoler uten å besitte elementære språkkunnskaper. For å nå denne gruppen er det blitt foreslått en ordning med gratis barnehageplass for minoritetsbarn, da førskoleårene er svært viktige for barns språkutvikling.

I følge KDs evaluering er konsekvensene av den feilslåtte opplæringsstrategien like åpenbare som de er uakseptable: dersom barn med fremmedkulturell bakgrunn ikke får muligheten til å lære norsk er det en betydelig risiko for at de blir stående på sidelinjen i det norske samfunn etter å ha fullført obligatorisk grunnskole.

Andelen flerkulturelle som ikke fullfører videregående skole er høy, opptil 40 prosent. Det er spesielt unge gutter som dropper ut. Språkproblemer er forklart som en av årsakene til det store frafallet. NHO har sammen med KD har satt i gang prosjektet «Gutter på randen» i håp om å fange opp disse. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en sterk sammenheng mellom utdanning og arbeid for innvandrere – der grupperinger med lav utdanning markerer seg med høy arbeidsledighet.

Det er ikke bare norske politikere som har forsømt seg hva gjelder adekvat språkopplæring for innvandrere og barn av samme. I følge en nylig gjennomført undersøkelse i Århus i Danmark snakker 3 av 4 minoritetsbarn ikke alderssvarende dansk, noe som skaper store vanskeligheter for barnas skolegang og evne til å orientere seg i det omgivende samfunn. 71 prosent av to-språklige barn behov for spesiell opplæring i dansk, og av dem har flere så dårlige språkferdigheter at de i stedet for å begynne på den skolen de sokner til er henvist til andre skoler hvor andelen to-språklige med språkvansker er lavere enn 20 prosent. Vinterens danske undersøkelse viser en klar stigning i antall barn med dårlige språkferdigheter enn året før. Undersøkelser fra andre kommuner i Danmark har lignende resultater ved språktesting av minoritetsspråklige.

I løpet av 2006 ble tilsvarende tall offentliggjort fra både Tyskland og Holland.
.
Fædrelandsvennen: Ni av ti er for dårlige i norsk

Aftenposten: Feilslått norskopplæring

Jyllandsposten: Flere børn behøver danskstøtte