Nytt

Oslo sliter med dårlig språkkunnskaper i norsk blant barn med fremmedspråklig bakgrunn. I flere år har Oslos barnehager jobbet med viktigheten av at de minoritetsspråklige barna blir «badet» i det norske språket i samspill med norskspråklige barn. Etterhvert som enkelte bydeler fikk en stadig mindre andel norskspråklige barn ble de norske barna fordelt slik at de minoritetsspråklige ikke ble en gruppe uten kontakt med norskspråklige. I dag er realiteten at det finnes mange barnehager uten barn med norsk som morsmål.

Etter 40 år med innvandring har Oslo ikke klart å løfte minoritetspråkliges norskkunnskaper til de store høyder. Derfor skal det bli andre boller nå. Barnehageansatte skal kurses i å lære barna skikkelig norsk i et miljø hvor norskspråklige er fraværende, eller knapt nok representert. Flere av de ansatte har med sikkerhet ikke norsk som morsmål selv.

Noen er sterke i troen, naive eller rett og slett lever i en utopi.

– Det viktigste for elevene er at de kan godt nok norsk til at de forstår undervisningen. Vi ser i Oslo med 40 prosent minoritetsandel at hver fjerde førsteklassing begynner på skolen første skoledag uten å kunne godt nok norsk, sier skolebyråd Anniken Hauglie (H).

Barna prater godt norsk, men har manglende begrepsforståelse. En slags overflatespråk.

– Det jeg hører fra skolene, er at de har barn som kommer inn som tilsynelatende snakker godt norsk, men det viser seg ofte etter hvert som de blir litt eldre at de har et godt overflatespråk. Når du skal ned og forstå begrepene, svikter det, sier Hauglie.

Kartlegging skal redde manglende omgang med norskspråklige. Det lar seg sikkert å finne hvor språket svikter hos det enkelte barn, men hvordan skal språkutviklingen kompenseres for manglende omgang med norskspråklige? Har Oslo språklige alkymister på lur?

– Vi kurser 4.000 ansatte i språkutvikling og språkkartlegging for at man skal jobbe mer systematisk i barnehagene. Da er det særlig minoritetsbarna som er viktig, sier Hauglie.

Hun sier det er viktig å videreutdanne de ansatte blant annet fordi mange barn går kort tid i barnehagen.

– Selv om 95 prosent av alle barn som begynner på skolen har gått i barnehage, vet vi at mange har gått få år. Mange går ikke lengre enn det som er kjernetiden. Hvis et barn bare går ett eller to år i barnehage, blir det enda viktigere at de to årene faktisk klarer å lære dem godt nok norsk til å håndtere skolen.

Dert vurderes strengere krav til de som jobber i barnehagene.

I tillegg til å sende ansatte på kurs og innføre mer kjernetid i barnehagene, vurderer Hauglie å også stille strengere krav til kunnskaper hos de ansatte.

– I dag skal du kunne «Norskprøve 3» for å bli ansatt i barnehagen. Der ser vi nå på om vi skal stille enda strengere krav, sier hun.

Arbeiderpartiet er ute og kritiserer. Det er for få pedagoger er deres mantra. Det å nevne elefanten som står midt i rommet er det ingen som gjør. Mangfoldet i Oslos barnehager er nok det man er mest stolte av utad uansett.

Medlem i kultur– og utdanningskomiteen i bystyret, Andreas Halse (Ap) er ikke spesielt imponert over språksatsinga mot Oslos barn og unge.

– Byråden sier alt det rette, men realiteten er at hun ikke følger opp, sier Halse, og legger til:

– Hun kan ikke snakke vekk at det i barnehagen i Oslo blir færre pedagoger per barn. Kvalitet er avgjørende for læring i barnehagen. Likevel er det ti prosent lavere pedagogtetthet i Oslo enn i Trondheim.

Hvorfor velger pedagoger vekk å jobbe i Oslo? Er det noen som tror at det kun er høye boligpriser?

http://www.dagsavisen.no/samfunn/sender-ansatte-pa-sprakkurs/