Minoritetsspråklige elever har klart dårligere resultater i norsk skole enn etnisk norske elever. Tallene er nedslående og lover ikke godt for fremtiden. Det påpekes av utdanningsministeren, Torbjørn Røe Isaksen (H), at skolen ikke klarer å løfte barna med minoritetsbakgrunn.

Tror utdanningsministeren at pedagoger kan trylle? Vi snakker om en gruppe unge mennesker som ofte kommer til landet i relativt høy alder, ofte uten skikkelig skolegang og helt uten norsk språk. Minoritetsspåklige som vokser opp i Oslo omgås ofte utelukkende mennesker som ikke har norsk som morsmål. Er det i det hele tatt nødvendig å utdype hvorfor resultatene ofte er svært svake i disse elevgruppene?

Allerede før den store økningen i asylsøkere i høst kom minoritetsspråklige elever dårligere ut enn etnisk norske.

På nasjonale prøver ligger 55 prosent av elever som har innvandret til Norge på de to nederste nivåene for lesing. 42 prosent av norskfødte barn av innvandrerforeldre ligger på samme nivå. Blant etnisk norske barn er tallet 24 prosent.

Bare halvparten av innvandrerelever fullfører videregående i løpet av fem år. Mot 71 prosent av etnisk norske.

– Helt systematisk så ser vi at skolen ikke klarer å løfte opp de barna som har en minoritetsbakgrunn, sier Røe Isaksen.

magician in top hat showing trick

ANNONSE

Ikke lett å være pedagog i skolen idag. 

Nå venter over 6000 enslige asylsøkere på å starte i norsk skole. Hvis disse ikke lykkes, så er det vi som samfunn som mislykkes. Det mener i hvertfall utdanningsministeren. Det er ikke beskjedne utfordringer og krav de ledende politikere stiller til oss som bor i Norge.

Tror utdanningsministeren pedagogene er utdannet i tryllekunst?

– Hvis vi mener alvor med at skolen er det aller viktigste integreringsverktøyet, det viktigste for å gi like muligheter til neste generasjon og mener alvor med å gi disse barna en utdanning slik at de ikke faller utenfor, så er det en kjempeutfordring.

Kunnskapsministeren peker på at når flere tusen barn med annen språkbakgrunn enn norsk nå skal inn i den norske skolen, blir disse problemstillingene enda tydeligere.

– Svikter vi på dette så svikter vi samfunnsoppdraget vårt, og vi gjør integreringen vanskeligere i generasjoner fremover.

I en årrekke har det vært utdanninger og kursing av barnehageansatte for å gjøre de dyktige i flerspråklig pedagogikk. I Oslo var mantraet at de minoritetsspråklige skulle ha mye kontakt med de norskspråklige. De skulle bades i norsk språk. Når de minoritetsspråklige kom i flertall skulle de norske splittes for at de minoritetsspråklige skulle høre norsk i hverdagen. Når de minoritetsspråklige var de eneste i barnehagen måtte barnehageansatte fortsette arbeidet og være sterke i troen.

Aldri har man lykkes, men det skal vi nå. Lykke til Norges pedagoger.

– Hvis vi mener alvor med at skolen er det aller viktigste integreringsverktøyet, det viktigste for å gi like muligheter til neste generasjon og mener alvor med å gi disse barna en utdanning slik at de ikke faller utenfor, så er det en kjempeutfordring.

Kunnskapsministeren peker på at når flere tusen barn med annen språkbakgrunn enn norsk nå skal inn i den norske skolen, blir disse problemstillingene enda tydeligere.

– Svikter vi på dette så svikter vi samfunnsoppdraget vårt, og vi gjør integreringen vanskeligere i generasjoner fremover.

Må starte allerede i barnehagen
Han mener det første steget Norge må ta er å starte allerede i barnehagen, med systematisk språkopplæring til barn med minoritetsbakgrunn og et klart mål om at alle som begynner i norsk skole skal ha nytte av undervisningen der.

For barn som kommer til Norge i en eldre alder, mener han det er viktig å ha både forsterket språkopplæring og bedre systemer for å følge opp de elevene som tidlig i skoleløpet ikke har lært seg helt grunnleggende ferdigheter.

Det å skape Det nye Norge er et høyt spill med en umistellig innsats: Et velfungerende og godt utdannet samfunn.

 

Aftenposten

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629