Kommentar

Like barn leker (ikke) best? Forskere ønsker å overstyre foreldrenes valg av barnehage for å unngå segregerte barnehager i Oslo. Jernbanetorget, Oslo. Foto Øyvind Thuestad.

Foreldre med innvandrerbakgrunn søker seg til barnehager med mange innvandrere, og foreldre med norsk bakgrunn søker seg til barnehager med lav innvandrerandel. Ny rapport viser at mange innvandrere ikke ønsker å integrere seg i det norske samfunnet.

Politikere, myndigheter, journalister og forskere tror fortsatt på det multikulturelle fellesskapet der vi møtes på tvers av religion og verdier og omfavner hverandre varmt – samtidig som vi holder hverandre på armlengdes avstand.

Kjetil Telle, forsker ved Statistisk sentralbyrå, har sammen med Nina Drange samme sted, nylig publisert en rapport der forskerne setter søkelyset på segregering i Oslo-barnehagene. Telle var forskningsdirektør under tidligere direktør Christine Meyer, og ble kjent for allmennheten da han ble beskyldt for å avskilte forsker på innvandring, Erling Holmøy.

Rapporten forskerne Telle og Drange har skrevet viser at i rundt 30 av Oslos barnehager er andelen minoritetsspråklige barn over 90 prosent. Men det er ikke geografi som er grunnen til de store forskjellene, kan forskerne fortelle. Det er nemlig også store variasjoner i bydeler som har en høy andel barn med innvandrerbakgrunn. Totalt har 29 prosent av barnehagebarna i Oslo innvandrerbakgrunn.

«Denne rapporten viser at man ikke trenger å busse barn på tvers av byen for å utjevne de store forskjellene mellom barnehagene som har høy og lav andel barn med innvandrerbakgrunn», sier Kjetil Telle til Dagsavisen.

Hovedårsaken til at noen barnehager knapt har barn med minoritetsbakgrunn, mens andre har over 90 prosent, er nemlig at foreldre med innvandrerbakgrunn i stor grad søker seg til barnehager med høy andel minoritetsbakgrunn. Tilsvarende søker foreldre med etnisk norsk bakgrunn seg til barnehager med lav andel barn med minoritetsbakgrunn. Forskerne har imidlertid funnet ut at ved å omfordele barna på tvers av barnehager som ligger i en omkrets på 500 meter fra barnas hjem, kan andelen minoritetsspråklige barn falle fra 90 prosent til 60 prosent i de mest segregerte barnehagene. Dette bør være enkelt, ifølge forskerne. Man må rett og slett overstyre foreldrenes valgmuligheter.

Funnene som forskerne har gjort, er syv år gamle, fra 2011. Da hadde en Oslo nettopp passert 600 000 innbyggere, vel 606 000 personer var da registrert i Oslo. Som SSBs egne tall viser, så vokser befolkningen i Oslo fortsatt svært mye og er nå oppe i ca. 676 000 innbyggere – og veksten er hovedsakelig innvandringsrelatert. Vi kan derfor anta at det ikke har blitt færre segregerte barnehager – tvert imot.

Det interessante med disse funnene er selvsagt at de bekrefter det mange har sagt i flere år; mange innvandrere ønsker ikke å integrere seg i det norske samfunnet. De finner fram til egne religiøse og kulturelle menigheter og foreninger, de holder seg til egen familie, «klan» og mennesker med samme landbakgrunn – og de sørger for at barna gjør det samme. Det er ikke kun fattigdom som hindrer mange innvandrere å søke seg til norske miljøer, det bekrefter jo denne rapporten.

Politikere, myndigheter, journalister og forskere tror fortsatt på det multikulturelle fellesskapet der vi møtes på tvers av religion og verdier og omfavner hverandre varmt – samtidig som vi holder hverandre på armelengdes avstand. Fakta taler for det motsatte. Det er også slående at innvandrerbefolkningen vokser rekordraskt – og de gruppene som ligger i tet er fra land som både er svært fjernt fra det norske geografisk, kulturelt og religiøst – og som aktivt motarbeider egen og barns integrering.

Dersom Telles og Dranges forslag blir gjort om til politikk, vil mange etnisk norske familier med barnehagebarn antakelig også forlate de innvandrertette områdene i Oslo. Skolene i disse bydelene har allerede skoler med 70 og 90 prosent minoritetsandel, de etnisk norske familiene og innvandrerfamilier som ønsker å bli integrert med skolebarn, har flyttet eller søkt seg vekk. Det er på tide å forske på reelle problemstillinger som konsekvensene av en historisk høy innvandring fra særlig Afrika og Asia til Norge, de reelle årsakene til segregering og hva som blir konsekvensene av et såkalt multikulturelt og multireligiøst samfunn.