Furuset senter: Foto: hf.

Storsamfunnet vil gjerne at 17. mai skal være dagen som forener oss, i motsetning til våre kristne høytider som blir forbigått i stillhet av mange nye medborgere. Men er faktisk 17. mai dagen som samler de fleste norske borgere i 2020?  

Groruddalen.no har en interessant artikkel mandag 18. mai, som kanskje forteller oss noe om samtiden som mange ikke ikke ønsker å snakke for høyt om, nemlig at oppslutningen rundt 17. mai feiringen er kraftig svekket i deler av Norges hovedstad. 

Artikkelens overskrift vekker nysgjerrighet; 17. mai feiringen på Furuset skole foregikk som normalt – på både godt og vondt. Som de fleste artiklene i Groruddalens lokalavis, er også denne bak betalingsmur, men teksten under bildet gir gode hint til innholdet: » Furuset skole inviterte elever og deres familie til 17. mai-arrangement i skolegården. Ole Reistad-statuen ble bekranset, og elevene talte for de fremmøtte. Furuset skole er en av få i Groruddalen som hadde arrangement på skolen i år – grunnen til det er at Furuset de siste årene har slitt med oppmøte i forbindelse med nasjonaldagen. Derfor følte skolen seg sikker på at det var trygt å invitere til feiring i skolegården uten at maksgrensen på 50 personer ble overskredet.»

Furuset skole ligger som navnet tilsier på Furuset i Groruddalen. Skolen har i følge Oslo kommunes statistikkbank 90,9 pst minoritetsandel i skoleåret 2019-2020 og plasserer seg dermed i toppskiktet av skoler med knapt en elev med etnisk norsk (eller skandinavisk) bakgrunn. 7 av 9 skoler med mellom 90 og 100 pst minoritetsandel ligger i Groruddalen.

I 2019 gjennomførte forskere ved Oslo Met en såkalt stedsanalyse av Furuset delbydel. Resultatene i rapporten er nedslående. Under avsnittet Demografi, levekår og flytting finner vi følgende:

• Lave boligpriser på Furuset fører til høy innflytting av personer med annen landbakgrunn enn Norge, mens de som flytter ut av Furuset i større grad er personer med landbakgrunn fra Norge.
• Furuset scorer dårligst på de fleste demografi-, levebakgrunn- og arbeidslivsvariablene vi har hatt tilgang til. 
• Blant personer med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU har en høy andel kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning .
• For ikke-vestlige var i 2017 33,6 prosent lavinntekts-husholdninger.
• På Furuset er det tydelig en negativ nettoinnflytting av personer med norsk landbakgrunn i alle årene fra 2008 til 2018.
• Svarene fra vår survey viser at flere foreldre, både med minoritets-majoritetsbakgrunn, er bekymret for deres barns skolegang på Furuset. Andelen minoritetsspråklige elever er høy, og flere av elevene har ikke gått i barnehage. Usikkerhet knyttet til kvaliteten på undervisningen er derfor et viktig flyttemotiv for noen.

Litt lengre ut i rapporten, under avsnittet om levekår og flytting, kommer et avsnitt, som gir god støtte til funnene som Halvor Fosli gjorde i forbindelse med sin bok: «Fremmed i eget land». Avsnittet har fått overskriften Ro og uro, og forfatterne skriver innledningsvis: «Som vi har sett gjennom flere spørreundersøkelser i indre og ytre øst (B. Andersen, Brattbakk, et al., 2018; B. Andersen, Nygaard, et al., 2018; Brattbakk et al., 2017), inkludert på Furuset (jamfør over), og som flere også har observert, så er det mange majoritetsnorske som reagerer «emosjonelt» på nabolagsdemografien eller praksiser som knyttes til beboersammensetningen. Vi har derfor hevdet at mens vi gjennom studier av flere vestkantnabolag kan se en «ro» og en overbevisning om at området vil bestå/være stabilt, ser vi i en rekke østkantnabolag en uro.»

Avslutningsvis oppsummerer forfatterne av rapporten kapitlet om Levekår og demografi slik: «Vi har også vist at Oslo er en segregert by, også med tanke på «etnisitet». Analysene av flyttestrømmene inn- og ut av Furuset, viste at det har vært en jevn netto utflytting av personer med «norsk landbakgrunn» gjennom mange år, mens det har vært en netto tilflytting av personer med en annen landbakgrunn, slik at en stadig større andel av befolkning nå har «minoritetsbakgrunn» på Furuset, særlig sammenlignet med situasjonen på 1980-tallet. Om vi for eksempel ser tilbake til 1988, da Oslo hadde en annen bydelsinndeling, var det i den daværende bydelen Furuset, rundt 12 prosent av befolkningen som var registret som «innvandrere» av SSB, i 1993, var andelen rundt 17 prosent (Blom, 1995, s. 21). Hopper vi så frem i tid, da den nåværende bydelsinndelingen også var gjeldende, kan SSB fortelle at antall personer med innvandrerbakgrunn i Furuset økte fra 4 436 personer i 2005 til 7 025 personer i 2017, en økning på 58 prosent. Samtidig med dette skjedde det en nedgang i antall personer uten innvandrerbakgrunn, fra 4 396 personer i 2005 til 3 113 personer i 2007, en reduksjon på 29,2 prosent (Kornstad, Skjerpen, & Stambøl, 2018, s. 85).»

Furuset er i ferd med å bli et område i Oslo uten nevneverdig innslag av etnisk norske – eller innvandrere med hjerte for Norge. Det er kanskje derfor 17. mai feiringen blir helt marginal – og samler kun få personer, slik vi ser av bildet i Groruddalen.no. Dette er normalen på Furuset, ikke et unntak som følge av korona-situasjonen. 

Utviklingen går sin gang, og mange med røtter i Groruddalen har forlatt hjemstedet med både uro og sorg i hjertet. Samtidig forsvinner de norske tradisjonene med utflytterne, uten at dette blir gitt oppmerksomhet verken hos våre politikere eller i media. 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!