Sakset/Fra hofta

Foto: Reuters

Brochmann-utvalget advarte om at feilslått integrering og masseinnvandring truer den norske velferdsmodellen. Erna Solberg vil likevel ta imot flere migranter.

Brochmann-utvalget som leverte sin innstilling i 2017, påviste at innvandrere har lavere arbeidsdeltakelse og jobber færre timer i uken enn majoritetsbefolkningen. Lavere arbeidsdeltakelse fører til at flere barn lever i kontinuerlig lavinntekstfamilier – og denne gruppen er økende. Tilsvarende mottar innvandrere langt mer i sosiale ytelser enn majoritetsbefolkningen.

For de fleste som kan sin matematikk er det åpenbart at dette ikke går i hop over tid. Dette ble også understreket av Brochmann-utvalget; over tid må enten velferdsytelser reduseres eller skatteinngangen økes. Faren er selvsagt at viljen til å betale økte skatter for de som er i arbeid, samtidig som velferdsytelser reduseres, ikke er til stede. Løsningen er å få flere i arbeid, sa Grete Brochmann i 2017. Hun viste også til at barn av innvandrere gjør det gjennomgående bedre og har høyere sysselsetting enn første generasjon. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike landbakgrunnene.

Dette er de rene økonomiske konsekvensene av den masseinnvandringen vi har sett de siste ti-årene. Selv om antallet asylsøkere for tiden er relativt lavt, ligger den årlige familiegjenforeningen på om lag 20 000 personer – eller en stor norsk kommune. En familieinnvandring som for mange innebærer å gå tilbake «til start». En av foreldrene er overhodet ikke integrert, snakker ikke språket – og mange vil nok også ha så lav utdanning og formell kompetanse at de i liten grad kan delta i det norske arbeidslivet. Den kulturelle og samfunnsmessige omkostningen er formidabel. Nordmenn opplever mange steder i Oslo å være minoritet, men økningen av andelen med innvandrerbakgrunn er stor også i mange andre byer i Norge.

Den største ikke-vestlige innvandrergruppen er nå den somaliske. En gruppe med lav arbeidsdeltakelse, høy analfabetisme, store barneflokker, enslige mødre (der fedrene i realiteten lever i flerkoneri) og høy grad av såkalt barnefattigdom. I 2015 levde 75 prosent av somaliske barn i Norge i fattige familier.

Svaret på utfordringene er alltid «mer penger» til sosiale tiltak, om det er gratis aktivitetsskole og gratis kjernetid i barnehagen i innvandrertunge bydeler i Oslo, gjengutfordringer og unge multikulturelle som utøver grov vold, ran og seksuell trakassering – eller den stadig voksende barnefattigdommen. Bare man får på plass disse tiltakene, så skal vi se at det går seg til. Krav til foreldre, straffetiltak for de som begår alvorlig kriminalitet og en ærlig diskusjon på at denne utviklingen blir for kostbar, både økonomisk, kulturelt og samfunnsmessig – se, det er det lite av for tiden. Statsrådene og byrådene reiser omkring og besøker alle de gode tiltakene de stadig finner nye midler til. Enn så lenge.

Men hvem betaler for dette gildet? Og hvor lenge skal vi vente på de gode resultatene? I mens «fyller vi på» med nye innbyggere. Erna Solberg sa til NRK i går at Norge kan ta imot flere av migrantene som kommer over Middelhavet.

Hun kunne ikke tallfeste hvor mange.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!