Sakset/Fra hofta

Finansminister Jan Tore Sanner. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Høyres nyslåtte finansminister Jan Tore Sanner begrunner kommende innstramminger på statsbudsjettet med at det blir flere eldre og pensjonister i landet. Jaha, er dét takken for å ha bygget landet? Er det mulig å bli mer usmakelig og å bomme mer på målskiven samtidig?

Moral er så in i partiet Høyre for tiden, og i et innlegg i DN (bak mur) får vi et innblikk i hvilke resonnementer og vurderinger partiets finansminister Jan Tore Sanner legger til grunn for de kommende år. Det er en oppvisning i snubling, fordreining og fortielser.

Sanner starter med et kort tilbakeblikk og konstaterer fornøyd at «de siste tiårene har vært gode for norsk økonomi». Mon det. Jon Hustad i Dag og Tid (bak mur) påpeker at

i 2018 var realinntekta for mediannordmannen framleis lægre enn i 2013, og det trass i at Jensen gjennom si tid som finansminister la fram statsbudsjett med ein samla oljepengebruk på 1600 milliardar, eller 733 millionar om dagen.

Men det er ikke Jensens skyld, legger Hustad til, for stagnasjonen i velferdsveksten startet lenge før Solberg-regjeringen.

Sanner fortsetter videre med en ny bløff:

I de årlige statsbudsjettene har vi vennet oss til å legge nye 15–20 milliarder kroner på bordet hvert år i gjennomsnitt det siste tiåret – etter at de store utgiftene til folketrygden og andre pensjoner har vært dekket.

Saken er at Norge i 2020 bruker hele 243,6 milliarder kroner mer i offentlige utgifter enn det er dekning for, og pengene hentes fra Oljefondet. Mesteparten går riktignok til pensjoner og NAV, men det blir direkte urimelig ikke å problematisere hva mer enn 90% av pengene fra oljefondet går til.

Sanner peker videre på at

Vi politikere har brukt disse pengene på mange gode og viktige formål. Denne regjeringen har blant annet brukt handlingsrommet til en storstilt utbygging av vei og bane, flere ressurser til lærere og elever i skolen, til forskning og til skattelettelser som bidrar til ny vekst.

Men unnlater selvsagt å nevne den største elefanten i rommet med et eneste ord: Innvandring av til dels illiterater og folk uten adekvat utdannelse og sjanser til å få jobb i et høyteknologisk samfunn som det norske, og som i mange år i stedet lever på NAV (dine og mine skattepenger) før de eventuelt kommer i arbeid.

I 2019 var innvandring pluss familiegjenforening på ca 32.500 personer – et helt Moss på ett år. Migranter og asylanter har lav arbeidsdeltakelse, og tall fra Sverige viser at 95 prosent av dem som kom i 2015 fortsatt er på en eller annen offentlig stønad.

Hustad påpeker videre:

For som vi veit, fekk Noreg ei svært stor asylinnvandring i 2015, som igjen har vorte fylgd av stor familieinnvandring. Desse som kom då, har etter det meste å døma i liten grad kome seg i arbeid, om vi tek utgangspunkt i tala frå Brochmann I og II. Dei har dimed vore meir uheldige for velstandsveksten enn austeuropearane, som sjølv om dei er lågproduktive, i nokså stor grad har kome seg i arbeid.

Man kan bake så stor kake man bare får til for oljefondets og skattebetalernes penger, men så lenge stadig flere skal ha en bit av den kaken blir kakestykkene mindre.

I stedet for å forholde seg til en av de viktigste og største forklaringene på at AS Norge må hente penger fra oljefondet for ikke å gå med underskudd, konstruerer Sanner et forvridd og mangelfullt narrativ som dette:

Vi må forberede oss på at handlingsrommet i statsbudsjettene de neste ti årene vil være en brøkdel av det vi er blitt vant til.

Og selv om politikere i skiftende regjeringer lenge har snakket om trange budsjetter, er det annerledes nå. Det er alvor. […]

Forklaringen er enkel: De neste årene blir vi flere eldre, med det det innebærer av flere pensjonister, større utgifter til helsetjenester og en mindre andel av befolkningen i arbeid.

Så etter å gitt alle dem som har bygget landet og årlig betalt inn penger til folketrygden og fremtidig pensjon et saftig spark på leggen, serverer Sanner oss løsningen på Norges fremtidige problemer:

  • Flere må fullføre videregående skole, og vi må få flere i arbeid.
  • Vi må skape flere jobber og inkludere flere i arbeidslivet.
  • Vi må løse klimautfordringene.

Sanner kan neppe ha fått med seg at stadig flere innvandrerelever faller utenfor på ungdomsskolen, og at antall elever som ikke får fullverdig vitnemål fra ungdomsskolen nesten har doblet seg på ti år.

Ifølge Utdanningsdirektoratet skyldes økningen i andelen innvandrere uten grunnskolepoeng først og fremst migrantstrømmen i 2015 til 2016.

– Det er ofte ungdom som har vært på flukt, noen i mange år, og mange som har svært lite skolegang fra hjemlandet. I tillegg mangler de norskferdigheter. Dermed er det ikke overraskende at mange av dem sliter med skolen.

Dette sa Jan Tore Sanner (H) til Aftenposten i 2018. Husker han dårlig?

En rapport fra SSB i 2017 viser at frafallet på videregående for spesielt innvandrergutter er enormt:

Om lag en av tre innvandrergutter (31 prosent) som startet i videregående opplæring høsten 2011, oppnådde verken studie- eller yrkeskompetanse og sluttet underveis uten å fullføre løpet innen fem år. 17 prosent av norskfødte gutter med innvandrerforeldre og guttene i den øvrige befolkningen sluttet underveis uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.

Når det gjelder det «inkluderende arbeidslivet» Sanner så gjerne ønsker seg, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), at kun 55 prosent av de 37.000 flyktningene som gjennomførte introduksjonsprogrammet i tiden 2005 til 2016, var sysselsatt i 2017.

I det samme tidsrommet bevilget Stortinget 65,8 milliarder kroner til integrerings- og introduksjonsformål, skriver Aftenposten.

Det betyr at staten har brukt ca. 1,8 millioner kroner pr. flyktning med sikte på å gi hver især en best mulig start i Norge.

Andelen sysselsatte øker heller ikke med tiden, går det frem av rapporten:

– Mer enn åtte år etter at de fullførte introduksjonsprogrammet, var 53 prosent i arbeid. For befolkningen ellers var 78 prosent i arbeid.

De fleste sysselsatte flyktningene er lavtlønte, og relativ fattigdom er utbredt:

Åtte år etter at de avsluttet introduksjonsordningen, levde 40 prosent av deltagerne med vedvarende lavinntekt under 60 prosent av medianinntekten i Norge, mot 11 prosent i resten av befolkningen.

Oslo er blant fylkene hvor den laveste andelen flyktninger er i arbeid eller studier:

Av de 6277 personene som bosatte seg i Oslo, var 44 prosent ikke i noen form for arbeid eller utdannelse.

Regjeringens integreringstiltak fungerer dårlig, konkluderte Riksrevisjonen i november.

«Alt dette forutsetter at vi klarer å prioritere de virkelig viktige tiltakene i årene fremover, samtidig som vi holder oss innenfor økonomisk ansvarlige rammer», avslutter Sanner i beste skolestil-ånd.

De som har bygd landet er nå blitt et problem. Høyre vil starte nedbyggingen av velferdsstaten med å skylde på de eldre, de som har bygget det fundamentet Sanner nå advarer kan komme til å måtte kutte kraftig i.

Man kan bli Sannerkvalm av mindre.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!

Les også