Nytt

Frp-leder Siv Jensen lytter til finansminister Jan Tore Sanner (i forgrunnen) som legger frem regjeringen Solberg sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2021. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Vi gir deg de viktigste forslagene i statsbudsjettet som regjeringen la fram for Stortinget i dag.

Saken oppdateres fortløpende med NTB-meldinger. 

 

Selv om prisen på hvert av kampflyene Norge skal kjøpe, settes ned, gjør en svak kronekurs at hele prosjektet blir dyrere, opplyser Forsvarsdepartementet.

En oppdatert analyse anslår at prosjektet vil koste 98,8 milliarder kroner. Det er 9 milliarder mer enn en tidligere beregning, ifølge Forsvarets Forum. Økningen skyldes at den norske kronen er svekket, heter det i forslaget til statsbudsjett for neste år.

Den økte kostnaden veies delvis opp av lavere priser på fly, reservedeler og logistikkutstyr. F-35-fly levert i 2021 var opprinnelig ventet å koste 86,2 millioner dollar, men nå er den kontraktfestede prisen 80,5 millioner. Med dagen kronekurs gir det en innsparing på 52 millioner kroner per fly.

 

Budsjettet for kongeparet økes med 15,7 prosent til neste år. Brorparten av økningen er penger til sikring av de kongelige eiendommene.

Både kongeparet og kronprinsparet får en «lønnsøkning» på 3,5 prosent til neste år og får en samlet apanasje på snaut 24 millioner kroner.

Det som trekker kostnadene opp for kongehuset neste år, er sikring av eiendommene. Bortsett fra for et logistikkbygg ved Slottet, er det hoffet som har byggherreansvaret for sikringsprosjektet. Dette bidrar til at posten for «særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff» økes fra 50 millioner kroner i år til 87,9 millioner neste år.

Prosjektet har en samlet ramme på drøyt 608 millioner kroner og skal ferdigstilles neste år.

Når alle utgiftene til hoffet tas med, er det satt av litt i overkant av 335 millioner kroner til kongehuset i forslaget til neste års statsbudsjett.

 

En rekke store kollektivprosjekter i de største byene får bevilget store summer i statsbudsjettet.

Regjeringen har satt av nær en milliard kroner for å øke det statlige bidraget i flere prosjekter til 66 prosent.

Til sammen går det seks milliarder kroner til å følge opp byvekstavtalene for Osloområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Nord-Jæren.

To tredeler av kostnadene til Fornebubanen og ny T-banetunnel i Oslo og Viken, Bybaneutvidelsen i Bergen, Metrobussen i Trondheim og Bussveien på Nord-Jæren skal nå dekkes av staten.

I tillegg er det satt av midler til å redusere billettpriser, bygge gang- og sykkelveier og andre tiltak i de fire største byene.

 

Det er satt av penger til flere store veiprosjekter i neste års statsbudsjett. Mest omstridt er de første fem kilometerne av ny E18 gjennom Bærum.

Fem store prosjekter av Statens vegvesen og sju hos Nye Veier kan få oppstart i 2021, hvis alt går etter planen. Til sammen blir det satt av 5,5 milliarder kroner til store prosjekter for Statens vegvesen. I tillegg til E18 Lysaker-Ramstadsletta kan tre prosjekter langs E39 på Vestlandet og ett langs riksvei 4 prioritert i statsbudsjettet.

Nye Veier står for en rekke prosjekter som får støtte langs E6, fra Kvænangsfjellet i Troms og Finnmark til Moelv i Innlandet. De får også støtte til å starte utbyggingen av E39 mellom Herdal og Røyskår i Agder.

Det kommer også støtte til forberedende arbeid, reduserte bompenger og vedlikehold langs en rekke strekninger.

 

Byggingen av nytt regjeringskvartal kan starte neste år med en bevilgning på 1,3 milliarder kroner. Rammen for hele prosjektet er 20,5 milliarder kroner.

 

En endring i kraftskatten skal åpne for at kraftselskapene får skrive av investeringskostnadene umiddelbart. Det skal gi bedre likviditet, sier regjeringen.

Endringen fra dagens ordning med avskrivninger over tid kommer fram i forslaget til statsbudsjett for neste år.

– Dette er et viktig tiltak for å sikre gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser for en næring som har en viktig rolle både i et klimaperspektiv og i arbeidet med å skape aktivitet og arbeidsplasser, sier finansminister Jan Tore Sanner (H). Vannkraft står for 94 prosent av den norske kraftproduksjonen.

 

Flere store oljeprosjekter i Nordsjøen og Barentshavet går på kostnadssmeller i milliardklassen, viser forslaget til statsbudsjett for neste år.

De største overskridelsene kommer på tre Equinor-prosjekter: Njord Future, Martin Linge og Johan Castberg. Kostnadene for Njord-prosjektet øker med 3,99 milliarder kroner fra i fjor til 24,7 milliarder. Det er 53 prosent mer enn det opprinnelige anslaget fra 2017.

 

I statsbudsjettet kommer det over to milliarder kroner til nye bygninger og arealer ved norske universitet og høyskoler.

 

Regjeringen vil legge 100 millioner kroner på bordet for å styrke norsk eksport i statsbudsjettet for neste år.

– Vi vil at flere konkurransedyktige bedrifter og næringer skal eksportere varer og tjenester som er etterspurte i verdensmarkedet, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Situasjonen for norske eksportører var utfordrende før koronakrisen, med økende proteksjonisme og mer konkurranse i markedene. Ifølge Nybø er mange eksportbedrifter i en ekstraordinær situasjon og at de derfor må ha en strategisk satsing på eksport som sikrer flere bein å stå på over hele landet.

– Regjeringen legger nå pengene på bordet, mens norsk næringsliv skal bidra med ressurser og kompetanse. Det er bedriftene som eksporterer, og tett samarbeid med næringslivet er helt angjeldende for å lykkes med eksport, sier Nybø.

 

Folketrygdens totale utgifter neste år beregnes til å bli 467 milliarder kroner, en økning på nesten 5 prosent fra i år.

Regjeringen regner med at utgiftene til alderspensjon, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og dagpenger øker, mens utgiftene til sykepenger reduseres noe neste år.

Totalt foreslår regjeringen å gi Arbeids- og sosialdepartementet 467 milliarder kroner for å dekke departementets utgifter i folketrygden. Dette er en økning på 23 milliarder fra i år.

Summen til folketrygden utgjør dermed over 31 av et totale statsbudsjettet for neste år.

 

Den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. Dette er i tråd med avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett for 2020.

 

Det nye vikingtidsmuseet på Bygdøy blir prioritert i dagens statsbudsjett. Bygget skal stå klart i 2025. Museet, som ble vedtatt bygd av regjeringen i 2019, får 110 millioner kroner i statsbudsjettet.

 


Olje- og energiminister Tina Bru (H) fraråder å gå videre med planene om å anlegge en ny oljebase for Johan Castberg-feltet på Veidnes på Finnmarkskysten.

– Vi klarer ikke å regne det hjem. Det er verken politisk, økonomisk eller juridisk løsbart, sier Tina Bru.

 

Regjeringen foreslår en varig økning på 130 millioner kroner til påtalemyndigheten og domstolene.

Regjeringen økte bevilgningene til domstolene og påtalemyndigheten for å øke kapasiteten i forbindelse med virusutbruddet.

Nå foreslår regjeringen at bevilgningsøkningen til stillinger gjøres varig, og foreslår 130 millioner kroner som en varig økt støtte. Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til flere statsadvokater i Den høyere påtalemyndighet, 39 millioner til flere påtalejurister i politiet og 71 millioner til flere dømmende stillinger i domstolene.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) sier at pengene gjør at rettsvesenet kan avvikle saker raskere, og at det vil styrke domstolene og påtalemyndigheten, og korte ned saksbehandlingstiden for straffesaker.

 

Nivået på pressestøtten blir i statsbudsjettet for 2021 foreslått videreført til 428 millioner kroner.

Til NRK foreslår regjeringen at tilskuddet settes til 5,9 milliarder kroner, som er en økning på 153 millioner kroner fra i år. Også dette er en videreføring, justert for pris og lønnsvekst, minus et effektiviseringskrav på 0,5 prosent.

Avtalen med TV 2 om kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting videreføres også og har en ramme på 135 millioner kroner i 2021.

 

Fakta om nøkkeltall i budsjettet for 2021 (2020-tallene i parentes):

* Foreslått oljepengebruk i 2021 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 313,4 milliarder kroner (404,3). 90,9 milliarder kroner mindre enn i år.

* Uttak i prosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 3 prosent (3,9)

* Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): -2,9 prosent. Koronajustert budsjettimpuls 1,0 prosent (4,5):

* Statens samlede utgifter (uten petroleumsvirksomheten): 1.491,0 milliarder kroner (1.414,6).

* Statens samlede inntekter (uten petroleumsvirksomheten): 1.119,8 milliarder kroner (1.173,5)

* Vekst i offentlige utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for prisvekst og enkelte andre forhold): Anslås å falle med 4,6 prosent i 2021 (10,1).

* Vekst i offentlige utgifter (nominell vekst – summen av prisvekst og reelle økninger): Anslås å falle med 2,3 prosent i 2021.

* Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2021: 10.542 milliarder kroner, en økning på 242 milliarder kroner fra utgangen av 2020.

* Regjeringens forslag inneholder nye skatte- og avgiftslettelser som gir en helårseffekt på om lag 2 ,6 milliarder kroner (påløpt). Virkningen på statsbudsjettet til neste år er 1,8 milliarder kroner (bokført).

* Overføringer til kommunene: Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 2 milliarder kroner neste år til 411,8 milliarder kroner, hvorav 1,1 milliarder kroner går til dekning av kostnader knyttet til befolkningsutviklingen. Rammeskuddet utgjør 178,8 milliarder kroner av de frie inntektene. Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 580,7 milliarder kroner neste år.

 

Elbileiere skal nå måtte betale trafikkforsikringsavgift etter samme sats som for motorsykler.

Elbiler har i flere år vært fritatt for trafikkforsikringsavgiften, som for fossilbiler under 7.500 kilo ligger på 2.972 kroner i 2020. Satsen for motorsykkel, som er det elbiler skal betale, ligger på 2.062 kroner i året.

Regjeringen omtaler avgiften som et første steg mot mer bærekraftige bilavgifter. I tillegg øker de kravet til elektrisk rekkevidde i engangsavgiften for ladbare hybridbiler.

 

For å bidra til at kulturlivet, frivilligheten og idretten skal klare seg gjennom koronakrisen, foreslår regjeringen å bevilge 2,25 milliarder kroner til stimulering.

Nær 1,2 milliarder kroner skal gå til frivillighet og idrett, mens 1,1 milliard skal gå til kultur. Bevilgningen gjelder for første halvår 2021.

 

De 400 midlertidige stillingene i politiet som ble opprettet på grunn av koronapandemien, foreslås å gjøres permanente i forslaget til statsbudsjett.

 

Regjeringen foreslår å slå sammen egenandelstaket på frikort 1 og 2 i helsetjenestene.

Fra nyttår skal et nytt, felles egenandelstak på 3.183 kroner innføres.

Endringen kan bety lavere utgifter for pasienter som i dag bruker begge frikortene, men høyere for pasienter som kun benytter seg av ett av dem.

188.000 brukere som i dag når egenandelstaket på begge frikortene, vil spare 1.453 kroner i året, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Drøyt 1 million nordmenn vil få høyere utgifter. Økningen vil bli på inntil 723 kroner i året.

 

73 millioner kroner til skogsveier og tømmerkaier skal bidra til at å få tømmeret ut av skogen og ut på markedet, ifølge regjeringens budsjettforslag.

Regjeringen bruker også 20 millioner kroner på å utbedre flaskehalser langs fylkesveinettet for å gjøre tømmertransporten mer effektiv.

Landbruksdepartementet vil dessuten øke tilskuddet til gjødsling og skogplanting med 4,5 millioner kroner. Dette går under posten klimatiltak i skog, som til sammen utgjør 35 millioner kroner på neste års budsjett.

 

Avgiften på drikkevarer som enten har lavt sukkerinnhold eller bare er tilsatt kunstig søtstoff, foreslås redusert i statsbudsjettet for neste år.

Endringen kan bidra til lavere sukkerinnhold i produktene, ifølge regjeringen.

Drikkevarene med høyest sukkerinnhold får uendret avgift. Produkter som bare inneholder naturlig sukker, vil fortsatt være fritatt for avgift.

 

Regjeringen vil sette av 10,6 milliarder kroner til helsetjenestenes koronahåndtering i neste års statsbudsjett.

Det omfatter blant annet 3,8 milliarder kroner til innkjøp av vaksine mot koronaviruset.

3,5 milliarder kroner settes av til å dekke ekstraordinære kostnader ved sykehusene, for eksempel innkjøp av smittevernutstyr. I tillegg kommer ekstra støtte til smittesporing og testing ved grenseoverganger.

Ordningen med redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen (SFO) skal utvides til å gjelde 3. og 4. trinn fra 2021.

 

I arbeidet med å styrke forebygging av hatkriminalitet foreslår regjeringen å bevilge sju millioner kroner til et nasjonalt kompetansemiljø.

Kompetansemiljøet skal være til støtte for alle politidistriktene.

I forslaget til statsbudsjett kommer det også fram at regjeringen bevilger 3 millioner kroner til forslag på feltet.

 

Formuesskatten på arbeidende kapital skal senkes ved at regjeringen vil øke verdsettelsesrabatten fra 35 til 45 prosent.

Ved å redusere skatten på norsk eierskap i bedriften vil regjeringen gjøre det mer lønnsomt å investere i næringsvirksomheter og arbeidsplasser, heller enn i bolig.

– Skatten på arbeidende kapital er en skatt på norsk eierskap. Den fører til at norske eiere tar penger ut av bedriften for å betale formuesskatten. For noen bedrifter kan det bety at de ikke får gjennomført planlagte investeringer, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Samtidig med at verdsettelsesrabatten reduseres fra 75 til 50 prosent for de dyreste boligene, vil den altså øke fra 35 til 45 prosent for arbeidende kapital Arbeidende kapital er en betegnelse på kapital som bidrar til verdiskapning.

 

Mineralutvinning på havbunnen kan bli en viktig havnæring, mener regjeringen, som setter av 30 millioner i statsbudsjettet til å kartlegge disse mineralene.

 

Forsvarsbudsjettet økes neste år og ligger an til å havne tett opp til Natos mål om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar.

I forslaget til statsbudsjett er det lagt opp til en økning på 3,5 milliarder kroner til 64,5 milliarder i 2021. Det er 4,1 prosent mer enn i fjor og en reell økning på 30 prosent siden 2013, opplyser Forsvarsdepartementet.

Koronapandemiens påvirkning på brutto nasjonalprodukt endrer også hvor stor andel av BNP forsvarsbudsjettet utgjør. Departementet sier det er stor usikkerhet rundt disse beregningene, men sier andelen ligger an til å bli mellom 1,9 og 2 prosent. Det er en økning fra anslaget sist vinter på 1,8 prosent og tett oppunder Nato-målet på 2 prosent.

 

De frie inntektene til kommuner og fylker økes med 2 milliarder kroner, foreslår regjeringen, som lover å dekke alle ekstra utgifter til koronapandemien.

Regjeringen ber om at 100 millioner kroner av disse pengene går til psykisk helse for barn og unge og en like stor sum til klimavennlige ferger og hurtigbåter.

Fylkene får også 1,25 milliarder kroner som kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtransporten. Regjeringen setter også av 1,9 milliarder kroner for å erstatte tapte skatteinntekter.

Regjeringen lover at kommunene skal få kompensert ekstrautgiftene til å håndtere pandemien både i år og neste år. Men hvor mye det blir er enda ikke klart. Regjeringen varsler et tilleggsnummer til budsjettet i november.

 

Etterretningstjenesten blir nok en gang budsjettvinner og styrkes kraftig til neste år. Tjenestens budsjett er nesten doblet under Solberg-regjeringen.

I onsdagens budsjettforslag heter det at regjeringen vil «fortsette moderniseringen og bedringen av Etterretningstjenesten kapasitet med en økning på om lag 140 millioner kroner».

Høyres forsvarstopp på Stortinget, Hårek Elvenes, mener E-tjenesten er helt avgjørende for en god situasjonsforståelse og riktige beslutninger.

– E-tjenesten budsjett er nesten doblet under regjeringen Solberg. Norge har nå to etterretningsskip mot tidligere ett. Den nye E-loven og økt budsjett vil sette E-tjenesten bedre stand til å ivareta oppdraget gitt av Stortinget, sier han til NTB.

 

Fakta om behandlingen av statsbudsjettet:

* Etter at finansministeren har lagt fram regjeringens budsjettforslag og holdt finanstalen, jobber Stortingets komiteer og de ulike partigruppene videre med statsbudsjettet. Finanskomiteen samordner arbeidet. Innen 20. november avgir komiteen finansinnstillingen, som skal behandles i Stortinget innen en uke. Da gjennomføres også finansdebatten, årets kanskje viktigste debatt.

* Etter behandling av finansinnstillingen er inntekter og utgifter fordelt på de ulike rammeområdene. De andre komiteene kan da bare foreta omdisponeringer innenfor den vedtatte rammen.

* Alle komiteenes budsjettinnstillinger skal være ferdig behandlet i Stortinget senest 15. desember.

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!