Det er for tiden medvind for de rødgrønne partiene, som ifølge en oppsummering av flere meningsmålinger kan få så mange som 108 mandater på Stortinget, mot de borgerliges 61. Her er noen av venstresidens forslag som kan bli en realitet etter valget.

Finansavisen har studert de alternative statsbudsjettene fra partiene SV, Rødt og MDG for å finne de politiske forslagene som i størst grad avviker fra dagens politikk. Det er nedslående lesning.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har det mest omfattende idéutkastet til et statsbudsjett. Partiet vil bevilge mer penger til det aller meste. Ordene «øke» eller «økt» er brukt til sammen 499 ganger i dokumentet på 158 sider. Ordet «styrke» er brukt 292 ganger. Utgiftssiden til A/S Norge vil neppe bli redusert dersom MDG får makt.

1) «Milliard-krisepakke» for insekter på 1,7 milliarder for å gjøre jordbruket mer insektvennlig.
2) Bistand på 65 milliarder årlige – direkte fra Oljefondet – til klimatiltak og klimaberedskap i fattige land.
3) Legge ned oljeindustrien og samtidig skape tusenvis av trygge jobber i bærekraftige næringer. Partiet mener dette vil gi inntekter på 60 milliarder kroner.
4) En dyrere hverdag for bilistene og flyreisende med økte CO2-avgifter samt flyseteavgifter på minst 500 kroner.
5) Partiet vil fjerne momsen på frukt og grønt, øke momsen på kjøttvarer, og innføre vanlig moms på brus og godteri.
6) Sykkelen er fremtiden. MDG vil fjerne moms på samt gi støtte til kjøp av elsykler. Det skal selvsagt bygges flere sykkelveier.
8) Mer skatt

Med MDGs forslag til statsbudsjett vil alle over 700.000 kroner i årslønn få økt skattetrykk. MDG vil også straffe dem med høy gjeld. Forslaget går ut på et tak på fradrag for renter på lån over 4,1 millioner kroner for en enkeltperson. MDG går ellers inn for en progressiv formuesskatt:

De vil innføre en «trinnskatt» for formuesskatten der satsen for den statlige andelen av formuesskatten økes fra 0,15 prosent til 0,3 prosent for formuer større enn 10 millioner kroner og 0,5 prosent for formuer høyere enn 50 mill. kroner.

Samtidig vil de redusere verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler fra 45 prosent til 10 prosent, og øke bunnfradraget fra 1,5 til 1,7 millioner kroner.

Noen av hovedpunktene i SVs alternative statsbudsjett er også mer skatt og mer til klima:

1) Inntektsbeskatning av deler av boligverdien over tre millioner kroner.
2) Offentlige klimainnkjøp for 500 milliarder kroner i året, der miljø og klima skal vektlegges 50 prosent ved valg av leverandør. Dette vil anslagsvis berøre ca. 100.000 norske bedrifter som selger noe til det offentlige.
3) Mer statlig eierskap i «grønne» aksjer som flytende havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring, batteriproduksjon, grønn skipsfart og bioøkonomi. SV vil tilføre selskapet 20 milliarder kroner samt opprette en grønn, statlig investeringsbank som skal ha en startkapital på 10 milliarder kroner og ha en utlånskapasitet på ca. 60 mrd. kroner.
4) SV vil strupe oljenæringen ved blant annet å avskaffe leterefusjonsordningen, innføre kontantstrømbeskatning for petroleumsindustrien, øke CO2-avgiften på sokkelen og innføre en produksjonsavgift på olje på 25 kroner fatet.
5) Økning i CO2-avgiften på 50 prosent.

For å unngå at folk flest blir hardt rammet av avgiftsøkninger, foreslår de samtidig en grønn folkebonus, en ordning der inntektene fra økningen i CO2-avgift betales ut til folk med vanlige og lave inntekter. «Pengene går i sin helhet til alle over 17 år som tjener 500 000 kroner eller mindre. Hver person i denne gruppen vil få en utbetaling på 1270 kr i 2021».

6) Flere kvoteflyktninger

Både MDG, SV og Rødt vil øke antallet kvoteflyktninger, men prislappen er svært ulik. MDG vil ta imot 5.000 kvoteflyktninger, i stedet for dagens 3.000. I tillegg vil de hente 1.500 flyktninger fra Hellas. Prisen for dette er 1,8 milliarder kroner, mener MDG.

SV vil gjøre mye av det samme, ta imot 5.000 kvoteflyktninger og evakuere 1.000 asylsøkere fra Hellas. Hos SV koster dette kun 580 millioner kroner.

Hos MDG er prisen pr. ekstra flyktning 1,2 millioner kroner, mens den hos SV er satt til 580.000. Anslagene fra Brochmann II og SSB over livsløpskostnader som belastes Norge varierer fra 15 til 20 millioner pr. person. Det hadde vært interessant å se beregningsgrunnlaget fra disse fløypartiene.

7) Mer skatt på alt

SV vil øke skatten på formue, arv og eiendom. Formuesskatten økes til 1,1 prosent. I tillegg blir det en tilleggsskatt på 0,2 prosent på formuer over 20 millioner kroner. Aksjerabatten vil bli fjernet. Arveavgiften er ikke spesifisert i SVs alternative statsbudsjett. Alle som tjener under 600.000 kroner vil få skattelettelser. Partiet mener at alt over 600.000 er høy lønn, for fra dette punktet slår skatteskjerpelsene inn. Årsinntekter over 1 million kroner vil få betydelig økt skatt.

Fra Rødt ser ønskelisten slik ut:

1) Rødt vil fjerne skattefradraget for individuell pensjonssparing. Sparer du til egen pensjon, vil du bli taperen.
2) Bedriftsskatten skal opp, stikk i strid med den internasjonale trenden. «Vi vil heller gjøre Norge til et foregangsland som står opp mot et internasjonalt skattekappløp mot bunn og gradvis øke skatten på selskapsoverskudd», skriver partiet. Da blir det nok kø av utlendinger som ønsker å satse i Norge.
3) Straffe dem med høy gjeld ved å sette et tak på fradraget for gjeldsrenter for lån på over 50 G – altså 5 millioner kroner.
4) 600.000 kroner er høy lønn, og skatt på alminnelig inntekt skal økes fra 22 til 23 prosent. Trinnskatten for dem med høye inntekter skal økes: Tjener du 750.000 kroner, vil du få økt skatt med rundt 5800 kroner i året. Inntekter på over 1,2 millioner kroner vil få en trinnskattesats på 25 prosent, opp fra dagens 16,2 prosent.

Det er verdt å bemerke at gjennomsnittlig årslønn ifølge SSB er på 585.000 kroner, altså marginalt under hva som er Rødts nivå for hvor «høy lønn» begynner.

5) De rike skal tas – igjen og igjen: Rødt foreslår en progressiv formuesskatt, økt skatt på utbytte og en progressiv arveskatt.

Rødt vil øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,5 til 1,7 millioner kroner. Satsen skal økes fra 0,85 til 1,1 prosent for dem med nettoformuer over 1,7 millioner kroner. Formuer over 10 millioner kroner får et påslag på ytterligere 0,15 prosentpoeng. Formuer over 100 millioner kroner får ytterligere 0,15 prosentpoeng. Totalt vil en slik modell økte skatteinntektene på formue med 11 milliarder kroner i 2021 og 14 milliarder neste år.

Partiet vil samtidig fjerne verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler. Bare det å fjerne aksjerabatten gir isolert sett 5 milliarder kroner mer til fellesskapet i 2021, skriver de. Men partiet er ganske raus med boligeiere, som får beholde rabatten på primærbolig på 75 prosent opptil en markedsverdi på 15 millioner kroner.

Som kjent mener Rødt at utbytte betalt fra et aksjeselskap til et annet aksjeselskap er tilsløring av rikdom. Rødt foreslår å øke den såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,44 til 1,88.

Rødt kommer løpende med en ny arveavgift. Her er bunnfradraget på 5 millioner kroner, men større formuer får svi. Partiet ønsker seg 10 prosent arveavgift på beløp mellom 5 og 10 millioner kroner, 15 prosent på beløp mellom 10 og 100 millioner kroner og 25 prosent på beløp over 100 millioner kroner. «Et verktøy for å bryte opp de store dynastiformuene som bygger seg opp i toppen av det norske samfunnet», skriver Rødt.

Det får være en trøst at ansvar ofte edrueliggjør politikere. Men det er uansett en fare for at ytterfløyen på den røde og grønne siden av norsk politikk kan klare å forhandle seg frem til ganske bisarre vedtak når det skal gjøres hestehandler med Støre og Vedum på bakrommet i sene nattetimer.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂