Bjørnar Moxnes krever på vegne av Rødt at en rødgrønn regjering må øke skatter og avgifter med 47 milliarder. Det innføres en rekke økninger og en ny arveavgift. Samarbeidet med Sp er ikke blitt lettere. Også for Ap kan utspillet by på problemer.

Ap har avgitt en såkalt skattegaranti. Selskapsskatten på 22 prosent skal ikke røres. Hvis en avgift økes, skal en annen settes ned. I sum skal ikke skatte-og avgiftstrykket øke.

Dette er noe helt annet enn det Rødt legger opp til. Her snakkes det om radikale økninger.

Formålet er å gjøre som Rood Hood: Ta fra de rike og gi til de som har minst. Men Norge er ikke Sherwood-skogen og regjeringen er ikke sheriffen av Nottingham.

Gratis tannhelse ser ut til å kjøres frem som en flaggsak, av Rødt som av Demokratene.

– Hvis Ap mener alvor med at det nå er vanlige folks tur, og hvis de er enig med vårt mål om gratis tannhelse, så må de skaffe penger til det, legger han til.

Men har Norge råd til nok en gratisordning, uten å kutte i en annen?

Ny arveavgift

Det mest dramatiske i Rødts skatteplan er forslaget om ny arveavgift. Til tross for at Moxnes bor i familiens flotte villa på Nordstrand synes partiet ikke å ha fått med seg at en inntekt på 600.000 ikke er spesielt stor i dagens Norge. Det må to slike til for å kunne få båten til å bære. Men Rødt synes det er mye og vil «øke inntektsskatten».

Samme innstilling avsløres i synet på arveavgift. Å skatte 10 prosent av en av på 5-10 millioner er mye. Dette er hva vanlige mennesker eier. De har allerede betalt moms og skatter flere ganger. Likevel mener sosialistene det er rettferdig at de betaler en gang til, etter sin død. For de fleste har ikke dette noe med rettferdighet å gjøre, men statlig flåing.

  • En opptrapping av nivået på selskapsskatten fra dagens 22 prosent – til 26 prosent i statsbudsjettet for 2026. Det vil ifølge partiet gi 14,8 milliarder kroner i økt handlingsrom.
  • Økt skatt på inntekter over 600.000 kroner. Det vil ifølge Rødt gi 11,3 milliarder kroner mer i statskassen allerede i 2022.
  • Økt og mer progressiv formuesskatt, som ifølge Rødt vil gi 14,1 milliarder kroner i økt handlingsrom.
  • Økt skatt på utbytte og fjerning av det såkalte skjermingsfradraget, som reduserer skattepliktige aksjeinntekter. Det vil ifølge Rødt gi 6 milliarder kroner i økte inntekter fra 2022.
  • Innføre en ny arveskatt. Her har ikke Rødt landet på modell, men skisserer en progressiv skatt med et bunnfradrag på 5 millioner kroner, der arv mellom 5–10 millioner kroner skattlegges med 10 prosent, arv mellom 10–100 millioner kroner skattlegges med 15 prosent og arv over 100 millioner kroner skattlegges med 25 prosent. En slik modell kan ifølge Rødt gi 2–3 milliarder kroner i økte statlige inntekter per år.

En ting er sikkert: Witzøe kommer til å forlate Norge og ta Salmar med seg hvis dette blir en realitet.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂