Nytt

Lærer Jenny Juve Nansen (f.v.) gir norskundervisning til Harminder Singh fra India, Zulkifull Shamzad fra Pakistan, Miljan Lepovic fra Serbia og Alina Sierant fra Polen på Rosenhof voksenopplæringssenter i Oslo.
Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix

En rapport som nylig ble offentliggjort av Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at 55 prosent av de 37.000 flyktningene som gjennomførte introduksjonsprogrammet i tiden 2005 til 2016, var sysselsatt i 2017.

I det samme tidsrommet bevilget Stortinget 65,8 milliarder kroner til integrerings- og introduksjonsformål, skriver Aftenposten.

Det betyr at staten har brukt ca. 1,8 millioner kroner pr. flyktning med sikte på å gi hver især en best mulig start i Norge.

I lengden øker ikke andelen sysselsatte med tiden, går det frem av rapporten:

– Mer enn åtte år etter at de fullførte introduksjonsprogrammet, var 53 prosent i arbeid. For befolkningen ellers var 78 prosent i arbeid.

Avviket er mye større hvis man kun ser på andelen heltidsarbeidende:

– For å være sysselsatt etter SSBs definisjon må man ha inntektsgivende arbeid minst én times varighet i uken. Bare 33 prosent av flyktningene arbeidet 35 timer eller mer, mens tallet for befolkningen var 70 prosent.

Det kanskje mest alarmerende funnet er at en fjerdedel av flyktningene ser ut til å være permanent utenfor arbeidsmarkedet:

– 25 prosent var langtidssykmeldt, på sosialhjelp eller NAV-tiltak på grunn av nedsatt arbeidsevne.

De fleste sysselsatte flyktningene er lavtlønte, og relativ fattigdom er utbredt:

Åtte år etter at de avsluttet introduksjonsordningen, levde 40 prosent av deltagerne med vedvarende lavinntekt under 60 prosent av medianinntekten i Norge mot 11 prosent i resten av befolkningen.

Oslo er blant fylkene hvor den laveste andelen flyktninger er i arbeid eller studier:

Av de 6277 personene som bosatte seg i Oslo, var 44 prosent ikke i noen form for arbeid eller utdannelse.

Regjeringens integreringstiltak fungerer dårlig, konkluderte Riksrevisjonen i november.




 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!