Med Jonas Gahr Støre som statsminister har folketallet i Norge økt med over 200.000. Veksten skyldes utelukkende innvandring. 8 av 10 innvandrere med Støre som statsminister kommer fra ikke-vestlige land. Den lave sysselsettingsgraden blant disse øker presset på norske statsfinanser.

Slik beskrev SSB-forsker Erling Holmøy, i Finansavisen våren 2013, konsekvensen av den ikke-vestlige innvandringen.

SSB var tydelige på at de økonomiske virkningene av innvandring må analyseres. For i siste nummer av publikasjonen Samfunnsspeilet det året, var konklusjonen tydelig:

Brochmann-utvalgene

Statistisk Sentralbyrå hadde laget den økonomiske analysen som lå til grunn for det første Brockmann-utvalgets offentlige utredning i 2011.

I 2017 kom det andre Brochmann-utvalget, ledet av professor Grethe Brochmann, med en ny offentlig utredning.

Et tilbakevendende begrep var «absorberingskapasitet». Dette beskrives som samfunnets evne til å absorbere innvandring uten at det får de konsekvensene som Holmøy beskrev over, eller at tilliten i samfunnet svekkes.

I mellomtiden hadde vi hatt migrasjonsbølgen høsten 2015, som gjorde at regjeringen måtte utarbeide et tillegg til statsbudsjettet for 2016, på grunn av den rekordhøye migrantstrømmen fra Asia og Afrika.

Tillegg til statsbudsjettet for 2016. Kilde: Regjeringen.no

Da Brochmann-utvalget leverte sin andre rapport i 2017, var de tydelige på at absorberingskapasiteten og aksepten for å overskride den, er et spørsmål som de overlot til politikerne å bestemme. Siden har lite skjedd.

Utskiftningen

Siden publiseringen har disse utredningene støvet ned i departementets arkiver. Rådene er ikke fulgt opp, og de politiske partiene har ikke presentert noen absorberingskapasitet de mener er ansvarlig for samfunnet de er valgt til å styre og vedta budsjetter for.

Det foreligger heller ingen tegn på at Støre-regjeringen forholder seg til begrepet eller konklusjonen i disse utredningene.

Det ser heller ut til at Støre har gjort til rådende politikk det SSB kaller en unnlatelsessynd. Konsekvensen er en demografiutvikling som går i retning av en utskiftning av den opprinnelige befolkningen i Norge.

Ved inngangen til 1991, året da Sovjetunionen kollapset, talte Norges befolkning 4,2 millioner mennesker. Første og andre generasjons innvandrere utgjorde 4 prosent, hvorav halvparten fra Afrika og Asia, og kun 1 prosent kom fra islamske land.

20 år senere, da den første «Brochmann-rapporten» kom, våren 2011, hadde Norges befolkning økt til 4,9 millioner. Andelen med innvandringsbakgrunn var blitt 12 prosent. 6 prosentpoeng var fra Afrika og Asia, og 3 prosentpoeng kom fra islamske land.

Ved inngangen til 2026 hadde Norges befolkning passert 5,6 millioner. Hele 22 prosent har nå innvandrerbakgrunn, hvorav 10 prosent fra Afrika og Asia. 6 prosent av befolkningen har sin opprinnelse fra islamske land. Definisjonen av islamske land er land som er medlem av organisasjonen OIC – Organization for Islamic Cooperation, som teller 57 land, primært i Asia og Afrika.

Andelen 1. og 2. generasjons innvandrere i befolkningen. OIC = Organisasjon for islamsk samarbeid. Kilde: SSB

Trenden er tydelig. Med den øker offentlige utgifter som andel av norsk økonomi. Dette må finansieres med økte skatter og mer oljepengebruk. Konsekvensene som Holmøy beskrev tilbake i 2013, ser ut til å være en realitet.

Dyr utskiftning

Fra 2021 til utgangen av 2025 har innbyggertallet i Norge økt med 202.000 personer. 99 prosent av økningen skyldes innvandring og fødselsoverskudd blant innvandrere. Veksten fordeles på 83 prosent innvandrere og 16 prosent norskfødte etterkommere.

Det siste prosentpoenget er knyttet til majoritetsbefolkningen med norskfødte besteforeldre. Økt levealder kompenserer delvis for lavere fødselstall. Men den tendensen ebber ut. Veksten kan forklares med at tredje generasjons innvandrere inngår i gruppen.

En faktor som har gjort seg gjeldende med Arbeiderpartiet i regjering, er at hundrevis, trolig mer enn tusen, velstående mennesker med høyt skattebidrag har forlatt landet med sine finansielle midler og forretningsideer.

8 av 10 nye borgerne under Støre har ikke-vestlig bakgrunn. Den vektede sysselsettingsgraden for innvandrere med tilsvarende landbakgrunn i aldersgruppen 20–66 år er kun 58 prosent. Dette står i skarp kontrast til sysselsettingsgraden blant innfødte nordmenn, som er 80 prosent.

200.000 nye innbyggere med en sysselsettingsgrad som er hele 22 prosentpoeng lavere enn den majoritetsbefolkningen har, får økonomiske konsekvenser for velferdsstaten, slik som formulert av Holmøy.

Tar vi utgangspunkt i fulltidssysselsetting, blir bildet enda dystrere. Den volumvektede fulltidssysselsettingen av innvandrergruppene de nyankomne tilhører, er kun 38 prosent.

Dette er konklusjonen fra SSBs ferske tall for befolkning og sysselsetting, publisert i mars 2026.

Tallene er hentet fra SSB-tabellene 05183, 05184, 11609 og 12550.

Det betyr at færre enn fire av ti i yrkesaktiv alder har en jobb de kan livnære seg av. Dette betyr igjen uforholdsmessig økt belastning på velferdsstaten, hvis finansieringsbyrde fordeles på stadig færre. Holmøys konsekvensanalyse fra 2013 trer tydelig frem.

Lett bare å peke på Ukraina

Det vanlige er å forklare de høye innvandringstallene under Støre-perioden, og utfordringene knyttet til dette, med strømmen av ukrainske krigsflyktninger. Men det forklarer ikke på langt nær hele bildet. Riktignok har den ukrainske diasporaen økt med 80.000 i løpet av disse fire årene, og det har kostet. Men antallet innbyggere med innvandrerbakgrunn har økt med 200.000.

Hele 65.500 av befolkningsøkningen forklares med afrikanske og asiatiske migranter, der 44.600 er innvandrere og 20.900 er norskfødte etterkommere.

Tar vi ukrainerne ut av ligningen, havner likevel den resterende delen av befolkningsveksten på en sysselsettingsgrad på 68 prosent, deltid eller heltid, og kun 50 prosent heltidssysselsetting. Skulle svaret være annerledes, krever det at disse migrantene har høyere kompetanse og bedre arbeidsevne enn sine allerede ankomne landsmenn.

Følgende tabell viser sysselsettingsgraden for ulike innvandrergrupper i alderen 20–66 år, der heltidssysselsettingen er lavere enn 50 prosent, sortert fra høyest til lavest heltids sysselsettingsgrad.

Sysselsettingsgrad sortert etter lavest heltidssysselsetting. Kilde: SSB

Det er ikke overraskende at den store ankomsten av ukrainere har medført lav sysselsettingsgrad. Kolonnen lengst til høyre viser imidlertid sysselsettingsgrad blant innvandrerne som har syv års opphold eller mer, som er et av kriteriene for statsborgerskap. Der kommer norsk-ukrainerne særlig godt ut, med en sysselsettingsgrad på over 83 prosent, som er høyere enn for befolkningen uten innvandrerbakgrunn.

Kontrasten til dette er dem som har bakgrunn fra land som Syria, Somalia, Irak, Marokko og Pakistan. Selv med syv års opphold eller mer blir den prosentvise sysselsettingsgraden likevel bare nede på 50-tallet. Somalierne, som er den største afrikanske innvandrergruppen, klarer ikke en gang 50 prosent, selv etter syv års opphold, og heltidssysselsettingen ligger under 30 prosent. Felles for disse landene er at de er islamske.

Hver tiende innbygger er fra Afrika eller Asia

Etter 35 år med en liberal praktisering av innvandringsstopp, har Norge de siste 35 år fått en hurtigvoksende minoritet fra Afrika og Asia som nå teller 552.000 personer. Det betyr at hver tiende innbygger i Norge har bakgrunn fra et asiatisk eller afrikansk land.

324.000 av denne minoriteten har sin opprinnelse fra islamske land i disse verdensdelene. Det er også denne gruppen som ligger nederst på sysselsettingsstatistikken, som vist i tabellen over.

Volumvektet gjennomsnittlig sysselsettingsgrad for disse, i aldersgruppen 20–66 år, med 7 års botid eller mer, er 54 prosent for afrikanere fra islamske land og 58 prosent for asiater fra islamske land.

Til sammenligning er sysselsettingsgraden for majoritetsbefolkningen 80 prosent i dette aldersintervallet.

Når man leser konklusjonen til SSB fra 2013 om de økonomiske virkningene av innvandring, ser man en tydelig sammenheng mellom den demografiske utviklingen og den offentlige budsjettveksten, og at det er liten tvil om behovet for å analysere de økonomiske virkningene av innvandring.

Vi gir imidlertid det siste ordet til sosiologiprofessor Grete Brochmann. I saken «Regner med større ulikhet», som sto på trykk i Klassekampen 11. september 2015, uttalte hun:

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.