Sakset/Fra hofta

Gatebilde fra Hammerfest, som har fått mange nye innbyggere. Foto: Bente Haarstad.

En av de viktigste politiske innsiktene som er oppnådd de senere årene, men som mange med nebb og klør nekter å ta innover seg, er konklusjonen som den nederlandske sosiologen Ruud Koopmans har trukket etter å ha forsket på integrering i mer enn tjue år:

Muslimer har ikke lyktes i å integrere seg i noe vestlig samfunn, og forklaringen på det er islam.

Resultatene av dette kan beskues på mange forskjellige måter, men med den flerkulturelle ideologien er det forbundet med stort ubehag å tale åpent og ærlig om saken. Og bedre blir det ikke av handlingsplaner mot «islamofobi».

Det er således en av ikke altfor mange positive overraskelser når Aftenposten offentliggjør en kronikk av Kjell Erik Eilertsen, der han statistisk påviser muslimers dårlige integrering på det norske arbeidsmarkedet.

Det var nettopp Eilertsen og hans kollega Ole Asbjørn Ness som i sin tid gjorde et banebrytende arbeid i Finansavisen med å anskueliggjøre hvilken finansiell byrde den ikke-vestlige innvandringen utgjør for det norske samfunnet.

I denne siste analysen av yrkesdeltagelsen blant innvandrere skiller han imidlertid mellom folk fra landene utenfor Vesten som er med i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), og de som ikke er det. Mer enn 200.000 personer har innvandret fra OIC-land de siste 25 år, og de som driver med integrering, vet at det er her skoen trykker, konstaterer Eilertsen.

Det eksisterer et solid statistisk grunnlag for å hevde at det er vanskelig å integrere innvandrere og deres etterkommere fra disse landene.

Tallenes tale er klar:

Siden århundreskiftet har innvandrere fra islamske land hatt en gjennomsnittlig sysselsettingsgrad på 47 prosent mens snittet blant andre ikke-vestlige innvandrere er 63 prosent, hele 16 prosentpoeng høyere.

Artikkelforfatteren illustrerer sysselsettingsgrader etter opphav med en svært instruktiv figur:

Illustrasjon: Kjell Erik Eilertsen / Aftenposten. Kilden er tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det lar seg ikke gjøre å bortforklare at dette handler om islam.

Eilertsen gjør også en mer kirurgisk analyse, der han kun ser på sysselsettingen av afrikanske menn, og igjen er heltids- og deltidsarbeidende medregnet. Det viser seg at de som kommer fra OIC-land og har mindre enn sju års botid, har 53 prosents sysselsettingsgrad, og at denne bare er ett prosentpoeng større hos gruppen med mer enn sju års botid.

Det betyr at integreringen av muslimer jevnt over – tallrike individuelle unntak vil naturligvis finnes – ikke blir noe bedre med tiden.

Det gjør den derimot for afrikanske menn som ikke kommer fra OIC-land, der sysselsettingsgraden er 49 prosent etter mindre enn sju år, mot 71 prosent etter mer enn sju år – et sprang fremover på 22 prosentpoeng.

Også andre beslektede indikatorer som Eilertsen undersøker i kronikken, tegner det samme bildet, som bekrefter Koopmans’ analyse: Integreringen av muslimer er mislykket.

Man aner en undertone av sarkasme idet Eilertsen inviterer akademikere til å gjenoppdage Koopmans’ hjul:

Forskjellen er stor og tydelig og krever en forklaring. Det burde være en primæroppgave for samfunnsforskere, antropologer og religionsforskere å gi svar på dette.

Han vet naturligvis at disse skikkelsene vil gjøre alt de kan for å røyklegge innsikten i sammenstøtet mellom sivilisasjoner.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.