Hanne Tolg 
Kvinnelige tegneseriefigurer på Iransk TV, må nå bære hijab, forlanger Irans leder Ali Khamenei i en ny fatwa.
Det er påbudt å skjule håret til de tegnede figurene på grunn av «konsekvensene av ikke å bære hijab», sier ayatollaen.
De islamske lederne må sies å få god drahjelp i Vesten av woke-menneskene. Kvinner skal skjules, fjernes og ikke lenger ha noen egen betegnelse og langt mindre noe eget toalett.
Det er lettere å vinne idrettskonkurranser i kvinneklassen hvis du har mannlige muskler og øredobber.
Den transkjønnede canadiske syklisten Rachel McKinnon setter rekorder på vegne av «kvinner». Men folk flest reagerer når de ser henne på pallen med sine konkurrenter som ikke kan vinne mot mannlige muskler. (Craig Huffman/Craig Huffman Photography via AP/NTB)
Mens kvinner tidligere ble kalt «det svake kjønn», så har andre grupper overtatt toppen på sårbarhetsskalaen. Og det er Vestens kvinnelige politikerne som kjører den utslettende kampanjen mot sitt eget kjønn.
Det gjelder særlig de yngre kvinnene som aldri selv har opplevd å være den «sårbare». Flere av de eldre feministene ser varseltegnene, men de blir stemplet som fobiske og akterutseilte i en tid hvor det kappes om å bære godhetsfanen aller fremst i sårbarhetstoget. Og nå er det transpersoner som må «beskyttes», enten de ønsker det eller trenger det. Fokuset på slike små grupper i samfunnet er populistisk og dekadent i forhold i den store demografiendringen som skjer i det stille.
Det er en avledningsmanøver for å ta fokuset bort fra det som vil endre vårt samfunn for bestandig.
De yngre kvinnelige politikerne ser ikke at islam er en trussel mot alle rettigheter som de tar for gitt. Islam er langt unna den akademiske boblen av likesinnede vellykkede kvinner med leilighet i sentrum, el-bil og hytte på Hafjell.
De utveksler vegan-oppskrifter og bilder at silkeføre i fjellet mens stadig flere muslimske innvandrerkvinner i Groruddalen kler seg etter islams kvinneundertrykkende regler.
«Konsekvensene av ikke å bære hijab» er allerede kjent for mange tusen voldtatte unge kvinner i Sverige. De bare forsto ikke at de tok konsekvensen.
Når forskerne i et land som Sverige blir overrasket over at innvandrere står bak majoriteten av voldtektene, så er det fordi de ikke ønsker å vite hva som foregår. Risikoen for stigmatisering av muslimer er altfor stor, og hva skal man gjøre med slike realiteter uansett? Pøse på med mer penger til muslimske grupper og råd for at de skal integrere seg bedre? Kvinnesynet lar seg ikke rykke opp med roten og det videreføres til neste generasjon på hjemmebane.
Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) er dessuten motstander av integrering:
— Jeg har sagt til Raymond (Johansen) at vi bør bannlyse det. Integrering betyr at én minoritet tilpasser seg majoritetssamfunnet, og det er feil. Idéen folk har om at i Norge har vi norsk kultur, og at folk som kommer må tilpasse seg, er litt rar.
Det går en rød tråd fra Irans krav om tildekking av tegneseriefigurer til voldtektene i Europa. Den røde tråden heter islam. Vårt samfunn tilpasser seg kontinuerlig til mer islam. Trykket fra islam letter aldri.
Kjøp boken til Kjell Skartveit her!
