(Boris Roessler/dpa via AP,file/NTB)

«Den vestlige sivilisasjon må bevares» er overskriften til imam Basel Kadems tilsvar til min artikkel: Nikab og hijab er ikke kvinneundertrykkende sier norsk imam

Imam Basel Kadem likte dårlig at jeg reagerte på hans påstand om at nikab og hijab ikke er kvinneundertrykkende. Kadem vil derfor at jeg skal komme med argumenter for å underbygge hvorfor slike mobile fengsler er kvinneundertrykkende. Hvor skal jeg begynne? Norge er langt etter andre europeiske land som allerede har forbudt ansiktstildekning som nikab og burka. I Norge mener politikerne fremdeles at «det er så få» som bruker det, at det ikke utgjør noe problem. Men dette vil endre seg. Europeiske land som forbyr burka og nikab, gjør dette fordi de føler at det er nødvendig for å beskytte samfunnet mot islam. De må gjerne kalle det islamisme – men det er fremdeles islam.

For fem år siden skrev jeg en artikkel om hvor ubehagelig jeg opplevde det å sitte ved siden av en nikab-kledd kvinne på flyet fra Rygge til Manchester. Det var som å sitte ved siden av en svart vegg. Jeg skrev:

Jeg vil så gjerne snakke med henne. Mannen hennes ser eldre ut, han har gråstenk i skjegget. Har hun valgt nikab selv? Jobber hun? Hva ønsker hun for sine døtre hvis antrekk allerede bærer preg av at de vil ende i nikab eller burka når de blir større. Men hun er bare et svart uformelig klede som ikke enser meg. Vi sitter så tett så tett, men er helt adskilt av hennes selvpåførte religiøse påbud. Det er en uoverkommerlig barriere.

Nikabdamen kjøper en flaske vann. Hun får med et glass. Plutselig snur hun seg mot meg og spør: «Would you like some water?» Jeg blir fullstendig tatt på sengen: «Eh, no thank you». Hun snur seg igjen og snakker med datteren. Så setter hun seg tilbake i posisjonen hvor hun ser rett fremfor seg. Jeg blir ikke-eksisterende igjen. Som om hun aldri snakket til meg i det hele tatt. Jeg vil fremdeles snakke med henne, men jeg kan ikke se ansiktet hennes og kan ikke tyde noen uttrykk eller noe smil eller noen vennlighet. Alt jeg kunne forholde meg til, var stemmen hennes. Og den er blitt taus igjen. Hvis det var en mulighet til kommunikasjon der, så gikk jeg glipp av den.

Når jeg tenker igjennom denne flyturen for fem år siden, slår det meg at det kanskje var jeg som var mest utilpass. Det var jeg som ble usynlig. Heldekkende nikab er rett og slett en effektiv stopper for kommunikasjon. Og når folk ikke kan kommunisere fritt, er de både hemmet og undertrykket i vår vestlige sivilisasjon, som Basel Kadem hevder at det er viktig å bevare. Nikab hemmer flere enn kvinnen som har den på seg. Den hemmer alt og alle rundt henne.

Vår sivilisasjon består av oss – menneskene. Jo mer vi importerer mennesker fra andre kulturer, jo mer forvitrer vår sivilisasjon. Jeg har i årenes løp fløyet mye mellom Oslo og Manchester. Det er kun med SAS at det er overvekt av nordmenn blant passasjerene. Men det er denne «virkeligheten» norske politikere og folk med over gjennomsnitts god råd ser. De flyr ikke Ryanair, slik som somaliere og pakistanere gjør. Ta en tur til Torp nå som Rygge er nedlagt. Der ser dere den segregerte befolkningen med norske pass som skal besøke sine like segregerte slektninger i Storbritannia.

For meg som kan velge helt selv, så hadde jeg aldri forsøkt å dekke til ansiktet før covid-19 tvang oss til det. Ansiktsmaske er ubehagelig å ha på, selv om man jo venner seg til det. I tillegg er det ofte vanskelig å oppfatte hva folk sier, og ikke minst gjenkjenne folk. Vi er blitt ansiktsløse alle sammen nå. Vi ser ikke lenger om noen smiler. Det er trist. Men ikke alle er triste. Det faktum at alle må ha på ansiktmaske, har økt aksepten for nikab-bærere, skrev Tasmiha Khan i Vanity Fair (av alle steder!). Å dekke til ansiktet er et symbol på trygghet og beskyttelse, sier hun.

“People now see that covering your face is a symbol of safety and protection.”

Men beskyttelse fra et virus er ikke det samme som beskyttelse fra andre menneskers blikk. En nikab-kvinne fra Baltimore sier at hun føler at alle har «kommet over til hennes side» nå som de må bære ansiktsmasker.

“As a niqabi, it feels like finally everyone has come over to my side. It’s never been easier wearing it. I feel comfortable going out knowing that I’m following my religion as well as helping everyone stay safe.”

Forskjellen på oss virkelig frie kvinner og nikab-kvinnene er at vi gleder oss til å kunne vise ansiktet vårt igjen. Fordi vi kan velge det selv. Nikab-kvinnene har latt islam og/eller muslimske menn styre klesdrakten. Hvis det var så flott å gå rundt tildekket hele tiden, så kunne man jo gjøre det uavhengig av religion, ikke sant? Men det er ingen av oss andre som velger dette. Fordi vi kan slippe. Om kvinner lar seg undertrykke av menn eller islam, spiller kanskje mindre rolle i praksis når man tar på seg nikaben. Det er basert på underkastelse. Underkastelse skal man ikke kimse av, det er mange som trives med det. Men det er ikke frihet.

Imam Basel Kadem viser i sitt tilsvar til meg til eksempler fra «virkelighetens verden». Hans virkelighet, vel å merke:

min kone gikk ikledd heldekkende burka og nikab i flere år, av eget initiativ og ønske, selv da jeg mente at det ikke var nødvendig, og de har vært til intet hinder fra utdanning, jobb og selvutvikling.

«Selv da jeg mente at det ikke var nødvendig», skriver imam Kadem. På norsk betyr dette at han på et tidspunkt må ha ment at det var nødvendig for hans kone å gå i burka og nikab. Han gjør seg også til talsperson for sin kone når han sier at det ikke har hindret hennes selvutvikling. Jøsses, for en frigjort kone!

Basel Kadem fortsetter med sine «personlige» erfaringer hvor han fremmer heldekkende burka:

En av mine bekjentes søstre, som bor i England, er flerbarnsmor, går ikledd heldekkende burka, har tatt en mastergrad i datavitenskap, jobber og har også bidratt med 3D-animasjonsvideoer til min tidligere arbeidsplass.

Denne burkakledde kvinnen er så langt unna britisk kultur som hun kan komme trass i at hun bor der. Hun trives sikkert med hjemmekontor hvor hun ikke trenger å være til stede eller være synlig. For det er dét burkaen signaliserer. «Jeg er egentlig ikke her». Jeg synes at dette er ekstremt i vår vestlige sivilisasjon, og at de som fremmer dette, er islamske ekstremister. Det står jeg ved. Jeg forstår at trikset her er at Basel Kadem vil tøye strikken på hva vi avfinner oss med og hva vi venner oss til.

For noen år siden hadde vi den store hijab-debatten. Vi islamiseres raskt. Neste trinn er nikab. Og man vil ikke ha protester! Alt ved islam skal fremstilles som positivt i media. Selv når vi forsøker å velge oss bilder av kvinner i nikab fra NTB, finner vi en melding med store bokstaver: NB! KUN TIL BRUK I POSITIV SAMMENHENG.

Dette er ikke et enkelttilfelle.

Vi kjemper en lang og slitsom kamp mot islam. Vi vet hva islam vil, så det spiller ingen rolle hvordan det pakkes inn.

Og vi nekter å underkaste oss.

Støtt oss i kampen for å bevare norsk kultur og norske verdier.

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.

Kjøp Asle Tojes bok her! Vi pakker og sender for deg hvis du skriver «julegave» i meldingsfeltet.