Nytt

Bildet: Kast et blikk på dette bildet av suffragetten Emmeline Pankhurst som arresteres av britisk politi. Pankhurst var drivkraften i suffragett-bevegelsen, dvs. kampen for kvinnelig stemmerett. Vi tar våre seire for gitt og glemmer dem. Allmenn stemmerett for menn ved 21 år ble vedtatt så sent som i 1918 i UK. Det er altså ikke en gang hundre år siden. Kvinner måtte være 30 år. (Det hadde dødd så mange menn at man var redd for å bli nedstemt.) Suffragettene var glødende, hellig overbevist, og det tippet over for Pankhurst. Men hennes plass i historien er ubestridt. – En av det 20. århundrets viktigste personer, sier The Times. Spol frem 100 år: Finnes det noen vesteuropeiske feminister som har løftet arven etter Pankhurst? Hva skulle det i så fall bety? På 70-tallet brente de bh-er. Kun Sarah Azmeh Rasmussen har våget å brenne en hijab, og hun sto helt alene. Foto:bfi.org.uk

Det er kvinnedagen. Dagen da kvinnefronten står på krava. Dagen da kvinnerettigheter skal markeres, forlanges, kreves og frontes. En dag for å sementere kvinners soleklare rett til å bestemme over egen kropp. Et fargerikt opptog av engasjerte, som marsjerer under paroler som krever kvinners rettigheter, respekt, trygghet, likestilling, muligheter – samt at «fitta skal flagre fritt». Og midt iblant dem, ekstremreligiøse «minoritetskvinner», hvor det eneste som flagrer, er ærbare plagg og hijaber – for å sikre at ingen kritiserer islam.

Man mister nesten pusten av hykleriet.

Man må være forgiftet av sosialisme for å ikke se eller forstå paradokset og parodien. For oss ekte feminister av begge kjønn er likestilling et fundament for fungerende samfunn. Vi vil virkelig ha et likestilt samfunn, og ser virkelig kvinner som vår like. Islam vil det motsatte, og gjør kvinner til menns eiendom på Allahs befaling og gjennom Muhammeds sharialovverk.

Og ikke en parole mot religion. Ikke et pip.

Likevel finnes det ikke skygge av kritikk mot machoreligionen fra oldtiden i 8. mars-toget. Norges raskest voksende religion har en kullsvart historie for kvinnehat og undertrykkelse, men blir ikke nevnt med ett ord. Hverken moskeer med kvinneinngang eller daglige prekener om sharia vies et sekunds oppmerksomhet. Tvert om marsjerer uvesenet midt i Kvinnefrontens tog. Det gjør toget til et symbol for venstresidens feighet, unnfallenhet, unnvikelser, unnskyldninger, unnlatelsessynder og hykleri, som ødelegger alt kvinnebevegelsen har bygget opp gjennom 100 år. Men for islam og imamene er det et seierstog. Menn vant.

Ingenting om religion

Årets paroler inneholder ikke et pip mot religion, slik som før. Ikke en bokstav mot utenlandske imamer som får Ludvig Nessa og Børre Knudsen til å virke moderate.

Ikke en parole mot religiøs machokultur.

Ikke en parole mot at kvinner kler seg «ærbart».

Ikke ett opprop mot imamene og ukulturer som hater kvinner.

Ikke én kritisk plakat mot innvandrermenn som behandler kvinner som kveg.

Og ingen spør hijab-brigaden midt i toget hva de mener om fri abort.

Derimot står paroler om «trosfrihet for verdens kvinner» sterkt, hva nå enn dét måtte bety. For det finnes ingen trosfrihet når du blir kalt hore hvis du går uten hijab, blir kastet fra verandaen av slektninger hvis du finner deg kjæreste, eller blir drept hvis du konverterer. Ikke et ord om den slags religiøs tvang. Vi vettuge står målløse.

Importert kvinneundertrykkelse, godkjent av liksomfeminister

Islam sprer seg raskt over hele Europa og tar med seg alt vi kjenner av kvinneundertrykkelse fra sine opprinnelsesland, basert på overtro fra oldtiden skapt av menn for menn: Sharialover. Tvangsekteskap. Sosial kontroll. Kleskoder. Ærbarhetskoder. Æresbegreper. Seksualkontroll. Macho-ukultur. Kvinnehat. Hijab. Niqab. Segregering. Også i Norge sprer det seg: Muslimers selvvalgte segregeringsprosess er godt i gang, og det er godt dokumentert – men de såkalte feministene vil ikke se. Vil ikke høre. Vil ikke snakke. De vil heller bekjempe kvinner som velger fritt og selvstendig å rette på eget underliv. Hvor dum er det lov å gjøre seg?

Imens, på kjøkken og jenterom i Groruddalen …

Bare noen kilometer unna sitter deprimerte kvinner på kjøkkenet og er sviktet av sine medsøstre. Noen T-bane-stasjoner unna sitter unge jenter på rommet sitt og drømmer om mindre sosial kontroll, mindre sladder, mindre horestempling, mindre ærespress og mindre kontroll fra mannlige slektninger. Akkurat nå drømmer de om mer frihet, mer likhet, mer rettferdighet, mer respekt, mer anerkjennelse, mer selvstendighet, mer kjærester, mer sex, mer kjærlighet og mer mulighet til å leve livet slik som normale norske jenter rundt dem. De drømmer om mindre machokultur, færre manneimamer, mindre segregering, færre kvinnehatende menn uten ære. Men de tør ikke ta et oppgjør med den religiøse ukulturen de er fanget i. Hvorfor?

Underkaster seg

Fordi 8. mars-toget har valgt side. Feil side. Og hvis norske «feminister» ikke tør, kan eller vil kreve at islams makt over kvinner knuses i det frie Norge, (slik de før krevde at kristendommens presteskap, kirke og mørkemenn ble knust), hvordan skal kvinnene som står midt i undertrykkelsen våge da? Hvis ikke 8. mars-opptoget står på minoritetskvinnenes side – hvem gjør det da? Bedre å holde kjeft og finne seg i sin skjebne. For et ufattelig svik. Wahaabismens hijab-brigade vant. Igjen.

Sånn blir dagens feminister til antifeminister. Slik blir 8. mars-opptoget en antibevegelse. Et absurditetens teater hvor en stor, hvit elefant skygger for alle de gode intensjonene. 8. mars 2017 er en triumf for muslimske machomenn og hykleriet. For kvinnehaterne, for imamene som vil ha mer sharia. En triumf for menn som mener muslimske kvinner skal holde kjeft og underkaste seg. De ser på 8. mars-toget og smiler i skjegget:

«Godt. Her har vi full kontroll, så her er det bare å kjøre på med kvinneundertrykkelse!»

(Les også min kronikk «Bruksanvisning for kvinnehatere» i linken under.)

Hvordan får dagens «feminister» sove om natten?

Når sluttet egentlig venstresiden å bli religionskritisk? Hvorfor? Når sluttet Kvinnefronten å hate manneprester og geistlighet? Når sluttet feminister å hetse religiøse bøker som skaper kvinneundertrykkelse? Når sluttet dere å angripe religiøs macho-ukultur fra land der kvinner er kveg?

Dere sluttet den dagen islam forgiftet fornuften deres.

Så får unge kvinner fanget i fremmedreligiøs ukultur seile sin egen sjø.

Men vi ekte feminister tenker på dem.

Inderlig. Og vi skal kjempe!

Link:

Bruksanvisning for kvinnehatere