Nytt

Så vant de igjen, hijabistene: Disse moderate ekstremistene som er kvinnelige fotsoldater for politisk ekstremisme, men som likevel er uangripelige i all sin religiøse moderasjon og sin offerrolle. Vårt tidligere fornuftsbaserte, likestilte og sekulære samfunn undergraves av dum overtro, av ynkelig mangel på ryggrad og prinsipper – noe som gir angriperne stadig mer mot og makt. Ummahen har nå to løpende saker som preger nyhetsbildet, og de vinner, fordi nyttige idioter aldri stiller de rette spørsmålene, og ingen voksne folk setter ned foten for kvinnehatet og ekstremismen i islam.

De to løpende sakene gjelder Merete Hodne, som tapte ankesaken sin i Gulating lagmannsrett, noe som nå gir hijab-brigaden rett til å presse sitt religiøse tøv på alt, alle, overalt og når som helst. De som har noe imot uvesenet, er nå pålagt å holde kjeft og underkaste seg. En kjekk presedens å ha for enhver religiøs og politisk ekstremist. Den andre saken er mot Blidensol Sykehjem, som skal presse samtlige arbeidstagere i Norge til å underkaste seg islamsk kultur. Vi lever jo tross alt i et muslimsk land, og aksepterer du A, må du akseptere B. Ikke sant?

La oss foreta en rask kontroll:

I matematikken finnes det et prinsipp som heter «kontrollregning», hvor man snur regnestykket og sjekker at det er riktig uansett hvilken vei man regner. Og i samfunnsdebatt er det noe som heter kontrollspørsmål, som både dommere, advokater og journalister kan og bør stille, for å sjekke at de virkelig har forstått saken, sjekke at logikken henger sammen og at de ikke blir lurt. Her er kontrollspørsmål man burde stilt Malika Bayan og alle andre i islams hijab-brigade:

«Hvis du viser respekt for nordmenn og norsk kultur og tar av deg den hijaben, er du ikke lenger en muslim da? Sitter religionen din i det tøystykket, eller sitter den i hjertet ditt? Og hvis islam sitter i hjertet ditt og hijaben bare er et symbol, hvorfor er det da så viktig for deg å bruke det overalt?»

Det snedige med dette kontrollspørsmålet er at hvis hijaben gjør Bayan til muslim, så er det en religiøs handling å gå med det. Da er hun nødt, ettersom hun blir en vantro uten hijab. Men da oppstår et nytt problem: Dette vil innebære at enhver kvinne uten hijab er klassifisert som vantro, og det er ekstremistisk. Faktisk totalitært ekstremistisk, og det er dermed en veldig god grunn til å forby hijab.

Og motsatt: Hvis religionen sitter i hjertet, da er hun like mye en muslim uten hijab. Da er bruken av hijab en frivillig handling med intensjon om å skape politisk aksept, og det er en veldig god grunn til å forby hijab. Au da …

Hijab er ummahens problem, ikke vårt.

Hijab er et uvesen som sprer seg hurtig og virker ustoppelig. Nøkkelen er «frivilligheten» som er basert på at man slipper å bli kalt «hore» hvis man er lydig og bruker det, og de fleste kvinner vil jo gjerne slippe det. Dette kamuflerer den usynlige macho-ukulturen som ligger bak denne unorske formen for «frivillighet». Og resultatet: Et 8. mai-tog preget av masse hijaber – og ingen som våger å spørre hva islam sier om fri abort.

Man skal være forsiktig med å lete etter logikk hos religiøse, siden de har vendt ryggen til logikken.

Men det kan brukes til å avsløre hva hijab egentlig er: et politisk utrop for å normalisere det unormale og uønskede.