Merete Hodne

Geir Woxholt, professor dr juris, har gått ut med et innlegg i VG hvor han enkelt forklarer hva rettssaken mellom Merete Hodne og Malika Bayan (Charlotte Antonsen Sunde) dreier seg om.

Han starter med straffeloven § 186, som Hodne ble dømt av tingretten for å ha overtrådt:

Denne bestemmelsen rammer diskriminering, men kun på spesielt angitte områder. Det må være tale om at noen i ervervsmessig virksomhet nekter en person varer eller tjenester, og nektelsen må ha skjedd på grunn av personenes hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.

Man kan således ikke straffes hvis nektelsen har skjedd på grunn av at man er uenig med personen politisk, fordi personen har rødt hår eller fordi man ikke tåler trynet på ham.

Det er et unntak, og det er monopolsituasjonen, men fordi det er mange andre frisører i området, så kan ikke Hodne sies å være i noen monopolsituasjon på tilbud av hårtjenester.

 

Diskriminering på grunnlag av religion

Dommen baserte seg på at Hodne diskriminerte Bayan på grunnlag av religion:

Aktoratet mener Hodne diskriminerte på grunn av religion, og støttes av retten. «Retten er ikke i tvil om at forholdet (…) rammes av Straffeloven § 186, første ledd, bokstav b. (…) Etter rettens mening kan det ikke være tvil om at hijab er et uttrykk for religion (…)», står det i dommen.

ANNONSE

«Tiltaltes forklaring om at hennes motvilje mot bruk av hijab er politisk motivert ut fra en redsel for totalitære regimer (…), er etter rettens mening oppkonstruert», skriver retten, og viser til flere islamkritiske kommentarer Hodne har skrevet på Facebook.

 

Kan man være islamkritiker og samtidig ha muslimske venner?

Ja, selvfølgelig kan man det. I et intervju med Aftenbladet sier Hodne at hun har flere muslimske venner. Dette var også en del av hennes forklaring i tingretten.

– Jeg ble redd da jeg så to kvinner iført hijab komme gående mot frisørsalongen. Hva kan jeg si? Jeg får hetta av hijab. Jeg blir redd. Engstelig. Jeg vet at ikke alle muslimer er voldelige, men før en blir kjent med dem, kan man aldri vite, sier Hodne, som under sin forklaring i retten understreket at hun har flere muslimske venner.

Også til Nettavisen framholder hun at hun har muslimske kunder og venner – uten hijab – som hun er veldig glad i. Forsvaret burde kanskje bygge videre på dette som grunnlag for ankesaken.

Det burde vært et poeng at Hodne skiller mellom person og religion, men det valgte tingretten å se bort fra. Professor Geir Woxholt forklarer at dersom Hodnes motiv var politisk, så rammes hun ikke av loven.

Det er imidlertid et krav etter loven at man kun kan straffes hvis nektelsen er motivertav en av de grunnene som er nevnt foran, f eks religion. Det betyr at dersom Hodnes nektelse var motivert av noe annet, slik hun forklarte, nemlig av politiske grunner, fordi hun anså hijab som et symbol på politisk ekstremisme, så rammes dette ikke av loven.

 

Så man kan nekte folk man ikke liker adgang til butikken sin?

Ja, sier professor Woxholt. Så lenge man ikke diskriminerer på bakgrunn av personenes hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.

Hovedregelen i norsk rett er at kontraktsfriheten som prinsipp også innebærer at man fritt kan nekte å inngå avtaler, for eksempel selge en vare eller en tjeneste (negativ kontraktsfrihet). Som utgangspunkt kan jeg nekte å selge en vare til en person med rødt hår eller en person jeg av annen grunn misliker, ja for å ta eksemplet med en politisk motstander, så kan en «Frp-hater» nekte å ekspedere en Frp-er.

Men dette er altså ikke tillatt hvis man befinner seg i en monopolsituasjon hvor kunden ikke har andre alternativer innen rimelig rekkevidde.

 

Hva står saken egentlig om?

Det essensielle i denne saken er om hijab er et religiøst symbol eller et politisk symbol og hva Hodne anså hijaben for å være: politisk eller religiøst.

For at Hodne skulle kunne dømmes må en hijab kunne være egnet til å oppfattes som et religiøst symbol. Men det er irrelevant hva du og jeg, og alle synserne på Facebook mener at hijab symboliserer eller «er», hvis Hodnes motiv for å nekte frisørtjenesten faktisk var at hun anså hijaben som et symbol, ikke på religion, men på politisk ekstremisme. Saken er bare den at domstolen ikke trodde på hennes forklaring om dette, fordi hun hadde forklart seg annerledes tidligere, og hadde gitt uttrykk for sterkt islam-kritiske synspunkter i offentligheten.

Domstolen fant altså at det med en sannsynlighet ut over rimelig tvil, var slik at den reelle motivasjonen for nektelsen var Hodnes fobi mot religionen islam. Dermed ble hun dømt. Og dermed slapp domstolen å trekke opp grensen mellom de straffrie ytringene, for eksempel nektelse på grunn av politiske motiver, og de straffbare ytringene, typisk nektelse på grunn av religion. Retten bemerket dog at den anså hijab som et symbol på religion, men det må ha vært for å betone at det var en sammenheng i det konkrete tilfellet, slik loven altså krever.

Men saken blir anket videre sier Merete i et intervju. Hun står for sine standpunkter.  Hvis saken går videre til lagmannsretten, så er problemstillingen den samme:

Lagmannsretten trenger heller ikke å gå inn på hvor grensen for de straffrie ytringene går i en eventuell ankesak, hvis den også finner det bevist ut over rimelig tvil, at Hodne nektet den hijabkledde, fordi Hodne ikke ville klippe en muslim på grunn av hennes tro.

Det blir altså en ny vurdering av Hodnes motiv. Nettavisen beskriver møtet mellom Hodne og Bayan slik:

Jeg fikk angst og «helt hetta» da Bayan og en venninne kom inn i salongen hennes med hijab på:

– For meg er hijaben et ekstremt politisk symbol, jeg blir dårlig når jeg ser folk med hijab. De kom inn, en spurte om hva det kostet å stripe håret, og jeg sa at jeg tar ikke imot sånne som dere, at de fikk gå til en annen frisør, så gikk de ut igjen.

– Det gikk stille og rolig for seg, men for meg virket det som de visste veldig godt hvilket svar de kom til å få.

I Nettavisen uhøytidelige måling sier 70% at de støtter Hodne.

Merete Hodne1

Neste runde kan bli interessant hvis også mannen som overhørte plottet om å «ta Merete Hodne» vil vitne i saken. Det er jo flere som har vært ute etter å «ta» henne før, men gjentatte episoder med ruteknusing, eggkasting, tagging og demonstrasjoner.  Dette skjedde tidligere i 2015 før Malika Bayan valgte nettopp Hodnes frisørsalong til å be om pris for hårfarging.

4404158_orig

Det er neppe misfornøyde kunder som står bak her.

Til slutt sier professor Geir Woxholt noe som mange burde ta til seg:

Jeg tror mye av det som er sagt her vil overraske mange. De fleste lever i en verden hvor de tror de har krav på alt, og at man kan straffes for alt man ikke liker.

VG   NRK

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629