Innenriks

Alt bråket om Malika Bayan tok på Merete Hodne. Hun trodde kanskje at saken mot Løgnaslaget skulle være enkel. Men den gang ei. Tingretten synes ikke bare at Per Torkelsen & Co skal kunne kalle henne «nazifrisør», hun må også betale deres saksomkostninger på over 260.000 kroner. 

Stavanger tingrett liker ikke Merete Hodne. To ganger har retten dømt i hennes disfavør. I dag ga tingretten Per Torkelsen og Løgnaslaget lov til å kalle henne «nazifrisør».

Tingretten mener det ikke innebærer at Løgnaslaget kaller Hodne «nazi». Hva skulle det ellers bety?

– Dommen er uforståelig fordi retten legger til grunn at begrepet «nazi» ikke vekker assosiasjoner om nazisme og nazistiske holdninger. Retten mener Hodne ikke er beskyldt for noe som helst, og da blir det uforståelig, rent logisk. Men denne forståelsen må være gal, og når utgangspunktet er galt blir også resultatet i dommen gal, sier Danielsen til Dagbladet.

Tingretten var like egenrådig og vrang da den i den første dommen over Hodne påsto at det ikke var noen forbindelse mellom islam som religion og politisk system. Hodne hadde krenket religionen da hun nektet Malika Bayan adgang til salongen fordi hun hadde hijab.

Hodne tok saken helt til Høyesterett og tapte. Hun ble dømt til å betale 7.000 i bot.

Tar henne hardt

Denne gang har retten tatt henne mye hardere: Hun må betale også motpartens saksomkostninger på hele 261.825 kroner.

– Dette var en deilig start på helga, sier Torkelsen til Stavanger Aftenbladet.

Løgnaslaget har allerede tjent gode penger på Hodne.

25.000 personer så «Løgnasevangeliet».  Gruppa skulle således ha god råd til å betale sine egne saksomkostninger.

Det sterkeste ordet ok

Tingretten kan ikke se det prinsipielle i saken. Er det OK å kalle noen «nazi» fra en offentlig scene? Retten forsøker å vri seg unna at det innebærer noen stempling av Hodne.

Advokaten hennes, Per Danielsen, sier de må ta betenkningstid. Med en så hard dom må man nøye overveie om det er klokt å anke. Men saken burde av prinsipielle grunner ankes.

Den risikerer å sette vondt blod. Dette er det samme rettssystemet som bøtelegger for krenkelse av muslimer og samtidig er ytterst hårsåre på muslimers vegne.

Men var det krenkelse/diskriminering? Eller: Er det kun diskriminering når det er innfødte europeere/nordmenn som forsøker å grensesette for muslimers normer og ideologi?

Salong for hijab-damer

Salongen Cybtekk Hair Studio i Gøteborg vil begynne å holde av dager utelukkende for kvinner med tildekking, hijab eller mer.

Frisörsalongen Cybtekk Hair Studio i centrala Göteborg kommer efter årsskiftet börja klippa kvinnor med slöja. Under vissa dagar kommer endast kvinnliga frisörer jobba och endast kvinnliga kunder vara välkomna till salongen.

Det er altså snakk om en positiv diskriminering. Kun kvinner er velkomne. Hodne drev en diskriminering basert på ideologi, fordi hun mente hijab var et politisk symbol, ikke et religiøst. Det kan man strides om, men tiltaket i Gøteborg forteller om en utvikling der kvinner med hijab, Abaya eller niqab skal føle seg velkomne. Det er utvilsomt et marked for disse. Men har det ikke noen konsekvenser for andre?

I et slikt miljø er det ikke bare menn som er uvelkomne, men også kvinner med mer vestlig livsstil.

Velger ikke å se

Det ønsker ikke Stavanger tingrett eller norsk rettsvesen å se. De er kun opptatt av nordmenns diskriminering av muslimer. At det kan ligge legitim bekymring bak, avvises. Norske domstoler velger dermed islamsk rettsfølelse fremfor norsk.

Tilsynelatende er det markedet som tilfredsstiller et eksisterende behov. Men så enkelt er det ikke:

Hon berättar att salongen passar bra till ändamålet då de har stora portar som går att fälla ner över fönster och dörrar vilket gör att det inte blir någon insyn i lokalen.

– Vi stänger ner och kör enbart för de här kunderna. Vi ser till att ingen av våra manliga kollegor jobbar då, det kommer vara en frizon för kvinnor, säger Beatrice Oskarsson.

Avstengning=diskriminering

Det islamske markedet er et annet enn det sekulære vestlige. Ved å ønske det islamske velkommen, sier man samtidig ja til diskriminering andre veien, mot sekulære, likestilte kvinner og menn. Den avstengningen hijab innebærer forplanter seg til det offentlige rom.

Den diskrimineringen vil nok hverken Stavanger tingrett eller Løgnaslaget ta inn over seg. Det er mye enklere å dømme en norsk frisør og man kan dessuten tjene penger på det.

Hva er forskjellen?

Spørsmålet gjenstår: Hvis jentene i Gøteborg kan bestemme at bare kvinner får slippe inn og i praksis kvinner med slør, hvor kan ikke Merete Hodne nekte en kvinne med hijab å bli behandlet? Hva er forskjellen?

Den ser ut til å være at muslimske kvinner skal ha full frihet til å leve etter sine prinsipper, mens en norsk frisør må finne seg i å få hengt «nazi» foran yrkesbetegnelser. Uten å kunne mukke. Hun må endog betale de som fornærmet henne.

– Man har ju bara på sig slöjan på offentliga platser, när man är hemma med sin familj tar man av den. Det är klart man vill vara fin i håret bland sin familj och sina vänner, säger hon.

Och Fatima Haj Younes är nöjd över att äntligen kunna gå till frisören.

– Jag ser verkligen fram emot att få gå till en frisörsalong i Sverige, säger hon.

Salongen som ska klippa kvinnor med slöja (bak betalingsmur)

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.