Svar til Thomas Seltzer
Jeg viser til ditt debattinnlegg, publisert 5. november 2026 på Document, med tittelen «Misvisende fremstilling av mat- og bensinpriser i USA».
Du svarte på e-posten jeg hadde sendt til deg og Nettavisens journalist Thomas Paust angående min kommentar «Thomas Seltzer på kirsebærplukking i California».
I e-posten hadde jeg spørsmål om dine påstander om amerikanske matvare- og drivstoffpriser. Etter mitt syn gir disse leserne et svært skjevt bilde av det faktiske prisnivået i USA, skrev jeg.
Dette var mine spørsmål til deg og Paust:
Seltzer beskriver hvor dyrt det var å handle mat under besøket i California. I min artikkel sammenligner jeg blant annet jordbærprisene med prisene her i Florida, hvor vi kan kjøpe jordbær for rundt 3 dollar pundet, omtrent en tredjedel av prisen han betalte i California.
Hvorfor opplyste dere ikke leserne om at California er den dyreste delstaten i landet når det gjelder matvarer? De høye levekostnadene og energiprisene i California henger også tett sammen med delstatens politiske og regulatoriske politikk under Gavin Newsom og Demokratene. Hvorfor er denne konteksten utelatt?
Det samme gjelder bensinprisene. California har landets høyeste bensinpriser, men artikkelen gir leserne inntrykk av at priser på rundt 6 dollar per gallon er representative for USA.
Her i Melbourne i Florida koster bensinen nå rundt 3,80 dollar per gallon. I North Carolina er prisene helt nede i 3,35 dollar.
Hvorfor gjorde dere det ikke klart at Seltzer beskriver prisene i en av USAs dyreste delstater, og ikke et prisnivå som er representativt for resten av landet?
Mine spørsmål er selve kjernen i hele saken. Jeg reagerte på den skjeve fremstillingen av et land med 50 delstater, hvor prisene varierer fra høyt til lavt.
Trigget av Trump-kritikk
I intervjuet med Nettavisen trakk du frem jordbær til ni dollar og bensin til seks dollar per gallon som eksempler på amerikanernes økonomiske situasjon. Jeg mener det er legitimt å utfordre denne fremstillingen.
USA består av 50 delstater med betydelige forskjeller i priser, avgifter, lønninger, boligkostnader og politiske rammevilkår. California er på flere områder blant de dyrere delstatene. Jeg er fullt klar over at Hawaii og Alaska er dyrere. Det var ingen bevisst taktikk å utelate dem, slik du antar. De er outliers, og det kom frem i min tekst og graf.
I ditt svar til meg, som ble publisert på Document, kommer du med en rekke meningsmålinger om misnøyen blant folket og oppslutningen til Trump. Du skriver: «Du kaller deg mediekritiker, men du har ikke sjekket det mest grunnleggende.» Deretter lister du opp det du mener er feilene mine.
Du har ikke forstått poenget med min sak, som ene og alene var at fremstillingen din av prisene var skjev.
Jeg har likevel noen kommentarer til enkelte av dine anklager.
Du skriver:
Men det var kanskje ikke bensin- og jordbærprisene du egentlig reagerte på i Nettavisens intervju med meg. Jeg tipper at du ble trigget aller mest av at jeg, med solid faktagrunnlag, påpeker at Trump og kumpanene hans er historisk upopulære. Det kan jeg i så fall leve med. Husk: Fakta bryr seg ikke om følelsene dine.
Dette er en temmelig nedlatende og grunnløs fremstilling av både mine motiver og min reaksjon. Du nøyer deg ikke med å være uenig i min kritikk, men tillegger meg følelser og motiver du ikke har noe grunnlag for å uttale deg om.
Det er en antakelse som er helt feil. Jeg har ingenting imot velbegrunnet kritikk av Trump eller Republikanerne. Det kan jeg leve godt med. Det jeg derimot reagerer på, er den ekstreme ensidigheten i medienes dekning av amerikansk politikk og samfunn. Det er dette jeg kritiserer. Den skaper splittelse i Norge og en ekstrem økning i antiamerikanisme.
La dem spise kake
Du skriver:
Du bor i USA og kaller deg USA-korrespondent. Likevel må jeg, etter et kort besøk i California, fortelle deg det amerikanerne selv sier høyt og tydelig: Livet har blitt for dyrt. Det er ikke jeg som har mistet kontakten med amerikansk hverdag.
At en USA-korrespondent avviser dette med at restaurantene er fulle der hun bor, får vi føre på Marie Antoinette-kontoen: La dem spise kake. Det hadde for øvrig vært fornøyelig å se Documents reaksjon om en NRK-korrespondent hadde skrevet noe tilsvarende.
Hvis noen i NRK hadde skrevet dette, ville jeg støttet vedkommende, fordi det gjenspeiler den virkeligheten jeg selv ser når jeg og familien min er ute blant folk hver eneste dag. Jeg ser fulle butikker og restauranter, og glade mennesker i parkene og på strendene. Det er dette jeg observerer i hverdagen min.
Du fremstiller USA som om landet befinner seg i en ny «Great Depression». Det er en voldsom generalisering, og det er dette inntrykket leserne sitter igjen med. Akkurat som i Norge, hvor prisene er enorme, ser man fortsatt folk ute og bruker penger. Det var nettopp poenget mitt: Det er ikke bare mørke skyer og elendighet.
Min egen familie har også vært i en situasjon der vi har levd fra hånd til munn gjennom flere presidentperioder. Vi er heller ikke velstående mennesker som lever skjermet fra andres økonomiske problemer eller ikke ser at andre sliter.
Jeg mangler ikke empati for dem som sliter. Jeg snakker med og gir mat og klær til hjemløse i parken, noe jeg har gjort i årevis, uavhengig av hvem som har vært president.
Gjør du det, Thomas?
Jeg er ingen Marie Antoinette, men hvis du ønsker å fremstille meg slik, kan jeg leve med det. Kanskje det tross alt er bedre enn «retarded lying Lizzy», som du kalte meg da du truet med å gå til sak mot meg i Florida.
Grove påstander om meg som innvandrer
Du skriver:
Du har tidligere skrevet at jeg «hater Amerika», basert på min kritikk av Trump. Du mener altså at det å kritisere en president er landsforræderi. I den ferskeste Reuters/Ipsos-målingen misliker 64 prosent av amerikanerne jobben Trump gjør, nesten to av tre. Hater de også USA?
Realiteten er at du har valgt å bosette deg i et land der et klart flertall av innbyggerne har fått nok av den mest korrupte, udugelige og oligarkvennlige presidenten og visepresidenten i amerikansk historie.
I tillegg skriver du:
Et tips, Tove Elisabeth: Du som er innvandrer, får begynne å respektere innbyggerne i landet som har vært så rause å la deg bo der, og integrere deg etter deres verdier.
Uttrykket «hater Amerika» var ment som en metafor, ikke som en bokstavelig anklage. Det var en måte å sette din og NRKs ensidige fremstilling av USA på spissen, i dette tilfellet Florida-episoden, som faktisk ikke handlet om Trump. At du nå mener at jeg kaller deg landsforræder, er en tolkning du selv har valgt å legge i ordene mine.
Selv sparer du ikke på retorikken når du omtaler mennesker og politiske partier du ikke er på linje med. Ordet «hat» blir nærmest mildt sammenlignet med merkelappene og uttrykkene du selv har brukt, og som mediene gladelig gjentar, da du har en åpen mikrofon i alle medier i Norges land.
Samtidig truer du med å saksøke meg når jeg kritiserer din og NRKs dekning. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn et forsøk på å skremme meg fra å fortsette kritikken.
Og nei, jeg hater ikke Amerika. Dette er andre gang du belærer meg om hvordan jeg skal oppføre meg som innvandrer, samtidig som du antyder at jeg ikke respekterer landet jeg bor i. Første gang var da du truet meg med søksmål her i Florida. Det er ganske spesielt fra en NRK-ansatt. Gjør du dette også med andre som retter kritikk mot deg?
Jeg har bodd her siden Ronald Reagan var president og er blant dem som elsker dette landet over alt. Jeg har alltid spurt hva jeg kan gjøre for landet, ikke hva landet kan gjøre for meg. Jeg får stadig høre fra amerikanere at de setter pris på hvor høyt jeg elsker Amerika. Amerikanere i familien min, blant venner og folk jeg møter, vet at jeg respekterer landet deres, kulturen deres og menneskene som bor her. Det er noe jeg har vært opptatt av gjennom alle årene jeg har bodd her.
Aldri i mitt lange liv i USA har noen snakket så nedsettende til meg som du har gjort. Det er ganske spesielt, særlig når det kommer fra en norsk-amerikaner.
Trussel om PFU
Du avslutter innlegget med å true med å klage saken inn til PFU dersom Document ikke retter det du mener er mine feilopplysninger. Det står du selvsagt fritt til. Jeg har ingen problemer med at saken blir vurdert av PFU.
Når du er så opptatt av at feilopplysninger skal rettes, kan du kanskje også rette opp din egen fremstilling i Nettavisen? Der spådde du at Republikanerne «overhodet ikke vil akseptere et nederlag», og hevdet at Trump ville misbruke det føderale apparatet til å forsøke å konfiskere stemmer i flere delstater og valgdistrikter. Du varslet også mye «lawfare».
Og når vi først er inne på feilinformasjon: Marie Antoinette sa aldri «la dem spise kake». Det er en historisk myte som senere ble knyttet til henne. Uttrykket finnes i Jean-Jacques Rousseaus Confessions, skrevet mens Marie Antoinette fremdeles var et barn i Østerrike.
Historikeren og Marie Antoinette-biografen Lady Antonia Fraser mener dessuten at uttalelsen var lite forenlig med dronningens karakter. Hun var intelligent, ga betydelige beløp til veldedige formål og viste omtanke for Frankrikes fattige, til tross for sin egen overdådige livsstil.
Jeg lar meg ikke skremmes til taushet
I en oppfølgende e-post skriver du:
PS: Dersom dere ikke gjør det, kommer jeg til å gjøre leserne deres oppmerksomme på det, eventuelt poste svaret mitt som en kommentar under saken.
Og videre:
Noen videre privat korrespondanse med deg og dere har verken jeg eller offentligheten noe som helst interesse av.
Det er ikke opp til deg å avgjøre hva offentligheten har interesse av. Det får offentligheten selv ta stilling til. Når du samtidig tidligere har truet med søksmål og nå varsler at du vil gå til leserne dersom du ikke får viljen din, er det vanskelig å oppfatte dette som noe annet enn et forsøk på å legge press på meg og bringe meg til taushet.
Det kommer ikke til å lykkes. Jeg lar meg ikke skremme eller bringe til taushet. Jeg kommer til å fortsette å kritisere deg, andre medier og USA-eksperter når jeg mener det er grunnlag for det.
Hilsen Tove Elisabeth Rooney
Amerikansk og norsk patritot
