Nytt

VG er optatt av økende klasseforskjeller i barneidretten. Nå er fokuset rettet mot Norges multikulturelle utstillingsvindu: Groruddalen. I Groruddalen unnlater mange foreldre å betale treningsavgift til idrettslagene. Hva er svaret? Fellesskapet, dvs. det offentlige, må stille opp. Men hva med foreldrenes ansvar? Dårlig økonomi er ingen hindring for å stille opp på dugnad.

En rapport fra NAV viser at det stort sett er barn med minoritetsbakgrunn som ikke deltar i idrett på grunn av dårlig økonomi. Ordet prioritering blir ikke nevnt.

Jan Bøhler (Ap) er en utrettelig forkjemper for Groruddalen. Innvandrerandelen er på 50 prosent, og enda høyere blant barn og unge. Jan Bøhler blir nok ikke arbeidsløs med det første.

Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er på nærmere 50 prosent i Groruddalen. I NAVs nye rapport, Fattigdom og levekår i Norge 2014, går det frem at det er barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn som oftest kommer fra familier som ikke har råd til å delta i fritidsaktiviteter og idrett.

Dette gir seg også utslag i en uvanlig høy andel barn og unge som opplever at foreldrene ikke betaler kontingent og treningsavgift.

– Vi ser at mange ikke ser seg i stand til å betale en regning på 3200 kroner, som er aktivitetsgebyret for de eldste barna. Det er enorme forskjeller på foreldrenes økonomi i Oslo og bydelene imellom. I vår klubb er det rundt 30 prosent hvert år som ikke betaler aktivitetsgebyr eller treningsavgift, sier Jan Bøhler til VG.

Men 3.200 kroner er penger for mange norske også. Å drive idrett i Norge er dyrt.

Bøhler vil at det offentlige skal betale for innvandrerne. Han kaller det utjevning. Har han ikke tenkt på at nordmenn vil kalle det noe annet?

Jan Bøhler i Grorud IL mener at det er på tide med en ny støtteordning som gir en bedre sosial utjevning.

– Det må komme en helt ny støtteinnretning til idrettslagene som bygger på sosiale kriterier som andel med lavinntekt, minoritetsbakgrunn, enslige forsørgere og sosialhjelp-mottakere, foreslår Bøhler.

I flere år har en egen integreringsstøtte ligget på rundt 10 millioner kroner årlig – på landsbasis.

– En ny ordning må være på det mangedobbelte, mener Bøhler.

«Problemer»

Osloby.no hadde for tre år siden en artikkel som blottla omfanget av problemene: slåssing på banen, angrep på foreldre som stilte opp, foreldre som blandet seg inn, manglende dugnadsvilje. Resultatet var at antall lag krympet. Det ble ikke nok frivillige til å drive dem.

Jan Bøhler kommer fra en bevegelse der mottoet er: «gjør din plikt og krev din rett». Det førstnevnte hører man ikke mye om. Man har i all stillhet forlatt «plikten». Det offentlige stiller opp og dekker «underskuddet». På hvilket punkt blir dekningen til tildekning? Utsetter man varige løsninger på problemer? Gjør offentlige penger at problemene bare vokser seg enda større? De spørsmålene blir ikke stilt. Handler det om å redde politikernes ansikt?

Utstillingsvindu

Hvem kunne virkelig tro at det å flytte mange ikke-vestlige innvandrere til Norge skulle bli en suksess? Fiaskoen blir avdekket stadig vekk. Samtidig skal liksom Groruddalen være internasjonal og fin. Groruddalssatsingen (et økonomisk løft for å ruste opp områder i det multikulturelle Groruddalen), språkproblemer, familievold og dårlig økonomi blant våre nye landsmenn vitner om et samfunn som strever med å komme opp på samme standard som resten av landet.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/en-av-tre-foreldre-betaler-ikke-treningsavgift-for-barna-sine/a/23379018/