somalisk_mor_fotball-1024x731@1x

Den norske dugnadsplikten er velkjent for alle som har deltatt i barneidrett. Vi steker vafler, baker kaker, selger lodd, kjører og henter, blir trenere og dommere, reparerer og veldikeholder klubbhus, er vakter og ledere og alt det andre som følger med et idrettsinteressert barn. Men det blir stadig færre foreldre som deltar. For mange innvandrerforeldre har ikke forstått dette med plikt og bidrag. og særlig ikke når det gjelder barnas aktiviteter. Dette er et utbredt problem, sier en av idrettslederne jeg kjenner i Groruddalen. Breddeidretten er veldig avhengig av all frivillig hjelp den kan få. Og nå skorter det.

Loddsalg har sjelden vært en populær plikt, men det må til det også. Men mindre man er muslim, da. For Allah liker ikke loddsalg – det er gambling. Shamira Mahameds ti år gamle sønn har vært en ivrig fotballspiller. Helt til loddboken kom. Da var det slutt. Etter 11 år i Norge (nei, det går seg ikke til) så sitter prinsippene like hardt som før for de er trygt forankret i islam. Shamira Mahamed tar valg, sier hun. Og hun velger Allah fremfor sin 10 år gamle sønns fotballinteresse.

– Jeg vet det er andre muslimer som selger lodd, men det er kun jeg som skal møte min Gud når jeg dør. Og det er kun jeg som kan svare på hvorfor jeg har valgt som jeg gjorde i livet mitt. Det er valg jeg må stå for selv.

– Han er så glad i å spille fotball, så dette håper jeg løser seg på en eller annen måte, sier moren.

Men det er vi andre som må finne løsningen for selv stiller hun seg helt avvisende. Islam gir ikke noe forhandlingsgrunnlag. Selv vil hun påta seg ekstra dugnad. Jeg vet ikke helt hva «ekstra dugnad» er, etter min erfaring så stiller man opp stort sett hver gang. Skal hun gjøre dugnad alene?

ANNONSE

– All form for gambling strider mot troen vi muslimer har. Loddsalg er jo nettopp dette. Dugnadsarbeid er også en utfordring, men jeg stiller opp på så mye som jeg kan, og er også villig til å jobbe ekstra med dugnad for å kompensere for manglende loddsalg siden han synes fotball er så morsomt.

Selvfølgelig kommer det en professor fra UiO til unnsetning. Professor Berit Thorbjørnsrud har ikke hørt om en liknende problemstilling blant muslimer tidligere, men hun aksepterer den straks:

– Gambling er ikke lov i islam. Det er korrekt. Når moren definerer loddsalg som går til et veldedig formål som et bidrag til gambling, synes jeg det er en streng tolkning av Islam. Men den er klart innenfor rammene, mener hun.

Innenfor rammene av hva? Innenfor koranens rammer? Innenfor hva UiO mener vi skal akseptere av forskjellsbehandling på grunnlag av religion? Innenfor hva barneidrettens økonomi kan tåle? Kanskje det er innenfor professorens rammer. Ikke vet jeg.

En annen hjelper kommer også ilende til. Yram Mahmood forstår Mahamed veldig godt. Hennes egen sønn sluttet med fotball av samme grunn.

– Gambling kan tolkes slik at det er ulovlig i islam og noen tolker det slik. Det må man ha respekt for.

– Vi stilte opp på dugnader og slikt i Strømmen, det kunne vi også gjort for å kompensere for lodd. Det burde være frivillig, som all annen dugnad. Og det er jo heller ikke alle som har penger til å betale for loddene. Det er heller ikke alle som sier ifra, religion er veldig personlig. Det kan gå på språk og kultur, sier Yram Mahmood.

«Religion er veldig personlig», sier hun. Men den er ikke det når den påvirker bærekraften til barneidretten? Den er ikke det når jentene ikke får delta i idrett sammen med sine likesinnede. Og hvorfor bruker hun det generelle uttrykket «religion»? Islam er det hun mener. Og det bør hun da også si.

Allah liker ikke loddsalg og norske idrettslag får værsågod å jenke seg etter Allah.

Romerikes Blad

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629