Sakset/Fra hofta

I sitt nyttårsintervju med avisen Vårt Land tar statsministeren et oppgjør med det hun kaller nøytralitetsjaget. Men det er ikke til å unngå at man etter å ha lest det hele, sitter igjen med flere spørsmål enn svar. For er statsministeren i stand til å forstå hva hun selv sier?

Erna Solberg hevder at det handler om å avmystifisere ideer og tradisjoner og at vi heller burdre si at dette beriker oss, og til Vårt Land gjorde hun rede for:

Verdiene våre – i møte med de nyankomne.
Verdinøytralitet – og tar et oppgjør.
Søndagsstriden – og hvordan den overrasket.

Vårt Lands Per Anders Hoel spør hva statsministeren vil si til dem som har en viss redsel for at de nyankomnes kultur og religioner kan gi nytt press på vår egen kulturarv, og Solberg svarer:

Bli kjent – og snakk med noen av flyktningene. For da kan oppfatninger bli avdramatisert, ganske betydelig.

ernasolberg2_portrett

Foto: En statsminister får problemer med tilliten når hun sier ting som borgerne vet ikke stemmer. Rollene er snudd på hodet: Velgerne vet noe politikerne ikke vil innrømme.

Statsministeren slår ifølge Hoel fast at de fleste som kommer hit, har de samme ambisjonene som vi selv har for våre liv: klare oss på egen hånd, komme i jobb – forsørge familien, sikre barnas fremtidsmuligheter:

Likhetstegnene er mye større enn ulikhetstegnene. Det er lov å bære på uro, men verdimønsteret vårt kommer ikke til å bli forandret av dette. Det å være trygg i egen tro gjør det også enklere å akseptere andres tro.

Men Erna Solberg sier ikke noe om hvordan det kan være tilfelle. Det er som om en trygg høyrevelger skal ha enklere for å akseptere marxister, tilhengere av Pol Pot og Mao, enn en utrygg høyrevelger. Men Europa var aldri tryggere på sin egen tro enn i middelalderen, og aldri var kampen mot islam hardere. Man visste hva man hadde og hva man kjempet mot. Med Erna Solberg synes det som om ingen av delene er til stede.

Men Vårt Land er også opptatt av dem som er skuffet over innstramningene i asylpolitikken, de som mener at den representerer verdier de ikke kjenner, strengere og mer innstrammet, noe de aldri hadde forventet i Norge, og spør hva hun vil si til dem. Til det svarer Solberg:

En regulert innvandringspolitikk er viktig. Utfordringen med store flyktningvandringer er oftest at de første som kommer, er på reell flukt. Men når man har store bevegelser, så er det også mange andre som begynner å bevege seg. Derfor er det viktig å si at de som ikke skal ha opphold, faktisk må reise hjem. Ellers kan asylinstituttet bli ødelagt.

Solberg mener den store testen på hvor gode og solidariske vi er, handler om hvordan vi møter og integrerer de nyankomne. Hun roser nordmenn som åpner huset sitt for flyktninger:

Det er bra og positive signaler når to av ti nordmenn sier at de kan tenke seg å la folk få bo hjemme hos seg. Og det er et veldig viktig signal når de frivillige organisasjonene melder at langt flere har meldt seg til frivillige hjelpeoppgaver. Det finnes mye bra solidaritet fortsatt.

Gudstjenester

Sent i november mente Utlendingsdirektoratet (UDI) at man burde fjerne kors ved leirsteder og kristelige institusjoner som skulle huse asylsøkere. Saken utløste debatt om hvor mye verdier skal vike for nøytralitet.

En beslektet debatt oppsto nok en gang om elever og julegudstjenester. En skole i Bærum ba for sikkerhets skyld foreldre krysse av om eleven fikk gå rundt juletreet. Til det sier statsministeren:

Jeg synes at muslimske barn har godt av å være på en norsk gudstjeneste, barn av sekulære norske foreldre har godt av det – akkurat som mine barn har godt av å være tilstede på en fredagsbønn. Det avmystifiserer og det beriker oss.

Men hvordan det er mulig at islam kan berike oss, sier hun ingenting om. Vet hun i det hele tatt noe om hva sharia går ut på? Kjenner hun til islams krav om underkastelse, også for dem som ikke er muslimer? Er virkelig islams kvinnesyn en berikelse? Hva med jødehatet? Slike spørsmål har selvfølgelig ikke Vårt Land fantasi nok til å stille, men enhver våken leser oppdager at her er det ikke annet enn gode følelser og naiv humanisme som rår grunnen. For hva kan en fredagsbønn avmystifisere? Hva sier Solberg til dem som opplever at fredagsbønnen ga dem en aha-opplevelse, en ny forståelse av en religion de – på grunn av hennes forsikringer – trodde var en fredens religion?

Vanlige mennesker = vanlige mennesker, Mor Nille

Men nøytral, det vil ikke statsministeren være, for på spørsmål om nøytralitetsjaget har gått for langt, svarer hun:

Ja, jeg mener det er gått for langt. Det var greit at UDI til slutt snudde og sa at disse korsene ikke var så farlige. Min opplevelse er at de som kommer, faktisk ikke er så provosert av et kors. Ofte er det heller norske forståsegpåere med sekulær tankegang som reagerer. Litt lavere skuldre hadde vært lurt.

Noe av det viktigste er faktisk å få frem at folk som kommer hit, er helt vanlige mennesker. Vi må la folk treffe hverandre. Vi opplever at innvandringsskepsisen kan være større i områder med et lavt antall innvandrere. Altså er frykten større der man ikke har truffet noen, enn der man har truffet noen, svarer Solberg.

For meg er det et håp i akkurat dette: at man ikke lenger skal være opptatt av at det er en muslim som kommer, men at det handler om personen Muhammed eller Nadia.

Det er noe ubegripelig over Solberg: I det ene øyeblikket ber hun oss alle være trygge i egen tro, i det neste sier hun at vi ikke skal være opptatt av flyktningenes egen tro. I det ene øyeblikket er islam en berikelse, i det neste skal vi ikke forholde oss til den. Hvorfor skal vi ikke være opptatt av om flyktningene er muslimer eller ei? Dersom islam er en berikelse, burde vi jo være takknemlige for at de kommer, jo flere jo bedre.

For hvorfor er det i det hele tatt nødvendig å snakke om islam, om behovet for egen trygghet, eller religion som sådan, dersom alt bare er fryd og gammen og vi bare har positive opplevelser i vente? Og tar hun reelt sett et oppgjør med nøytralitetsjaget? Er statsministerens uttalelser egentlig noe annet enn en stadfestelse av religionsnøytralitet, bare med den forskjell at hun mener at alle religioner er like gode? At kors og halvmåne representerer det samme, og at det derfor ikke finnes grunn til å fjerne noen av dem.