Nytt

Dekanene Hans Petter Graver og Trygve Wyller ved universitetet i Oslo (UiO) stiller seg kritiske til Muslimsk Studentsamfunns ønske om å bruke universitetets gymsal til fredagsbønn, og etterlyser en prinsipiell debatt om hvordan man skal innfri kravene til religionsutøvelse og samtidig verne det sekulære fellesrommet:

Tilstrømningen til universitetets bønnerom for muslimer, mosallaen, er spesielt stor fredag formiddag. Da kommer mellom 40 og 80 muslimer for å be.

– At vi er så mange, gjør at vi må stå i kø for å be i flere omganger, forteller Bushra Ishaq, leder for Muslimsk Studentsamfunn på Blindern.

Plassproblemene var bakgrunnen for at Muslimsk Studentsamfunn for snart to år siden søkte om å få bruke en av de mindre gymnastikksalene i Idrettsbygningen til bønn en halvtime hver fredag.

Læringsmiljøutvalget ved UiO presenterte på et dekanmøte i juni et notat med forslag til hvordan universitetet kan ivareta muslimske studenters religiøse behov. Å tillate studentene å bruke en gymnastikksal til fredagsbønn, var et av forslagene som ble fremmet.

I et diskusjonsnotat stiller Graver og Wyller ved hhv. Det juridiske og Det teologiske fakultet seg kritiske til forslaget, som de mener vil føre til en overgripende endring av det felles, sekulære rom ved universitetet:

– Spørsmålet om et rom for muslimenes fredagsbønn behandles dels som et praktisk spørsmål og dels som et spørsmål om trosfrihet. Vi mener forslaget også handler om et annet viktig prinsipielt spørsmål, om hva det innebærer at universitetet er et felles, sekulært rom. Å tillate muslimske studenter å holde en hovedseremoni i et så markant lokale som gymnastikksalen, vil endre det sekulære rommet. Før vi foretar en så overgripende endring bør vi ha en prinsipiell diskusjon, poengterer dekan ved Det juridiske fakultet Hans Petter Graver.

– Hva skiller fredagsbønnen fra tirsdagsgudstjenestene på Blindern og fra gudstjenestene på Det teologiske fakultet hver onsdag?

– At vi holder gudstjeneste på Det teologiske fakultet er ikke overraskende. Gudstjenesten på tirsdager kan heller ikke sammenliknes med fredagsbønnen som er muslimenes hovedseremoni, svarer dekanen ved fakultetet, Trygve Wyller.

– Fredagsbønnen tilsvarer den kristne høymessen på søndager, tilføyer han.

– At universitetets virksomhet er organisert etter en kristen kalender, kan oppfattes som diskriminerende, men dette er et problem som gjelder for hele det norske samfunnet, påpeker Graver.

De to dekanene mener at diskusjonen om fredagsbønn ved UiO kan sammenlignes med debatten om hijab til politiuniformer, da også denne handler om fellesrommet og hvordan en sekulær institusjon skal forholde seg til individuell og organisert til religionsutøvelse:

– Dette handler om hvor stor verdi universitetssamfunnet skal gi det felles, sekulære rom, og om hvor langt universitetet som institusjon skal gå i forhold til individuell og organisert religionsutøvelse. Dessuten kan vi ikke diskutere temaet uten samtidig å trekke inn forholdet mellom religion og etikk. Hvordan skal vi for eksempel forholde oss til at studenter av religiøse grunner ber om å bli fritatt fra å behandle pasienter av motsatt kjønn ved bestemte diagnoser? spør Wyller.

Leder for Muslimsk Studentsamfunn, Bushra Ishaq, synes imidlertid ikke at Gravers og Wyllers argumenter er holdbare:

– Vi har bedt ydmykt om å få bruke en aerobicsal til bønn en halvtime hver fredag, og det forbauser meg at dekanene gjør dette til en stor sak, sier hun.

– Muslimenes fredagsbønn kan ikke sammenliknes med de kristnes høymesse. Islam pålegger oss å be fredagsbønn, men denne varer i høyst 20 minutter.

– At universitetet er en sekulær institusjon betyr ikke at universitetet skal være en antireligiøs institusjon. Det innebærer å legge likeverdig til rette for det tro- og livssynsmangfold som finnes blant studenter og ansatte. Både adventister, pinsevenner og andre religiøse grupper benytter både gymnastikksaler, auditorier og andre rom til arrangementer med et religiøst innhold.

UiO har tilsammen 28 000 rom, og i prinsippet kan studentforeninger og andre reservere ledige rom til alle typer aktiviteter. I henhold til universitetets eget reglement har det ingen betydning om aktiviteten er politisk, religiøs, faglig eller sosial så lenge den ikke bryter med norsk lov.

At dekanene trekker paralleller til medisinstudenter som av religiøse årsaker ber om fritak fra å behandle pasienter, forbauser Ishaq:

– Vi kjenner kun til ett tilfelle hvor dette har skjedd, og i den saken støttet jeg dekanen på Det medisinske fakultet fullt og helt, sier hun, og presiserer at hun oppfatter studentens holdning som uislamsk nettopp fordi den bryter med menneskeverdet.

På et møte tidligere i år la prosjektgruppen for tilrettelegging for religiøs praksis ved UiO frem flere forslag til hvordan universitetet kan imøtekomme muslimske studenters religiøse behov. Her heter det blant annet at UiO skal legge til rette for religiøs praksis og livssynsutfoldelse ved å tilby «ikke spesifikke» rom kalt «rom for tro og tanke», og at en gymsal skal gjøres tilgjengelig for fredagsbønn. Samtidig foreslår prosjektgruppen en videreføring av dagens praksis, som innebærer at offentlige hellig- og høytidsdager unngås.

Men i følge Ishaq blir ikke muslimske studenter hørt i den pågående debatten:

Bushra Ishaq er fortvilet over at de muslimske studentenes stemme ikke kommer fram i debatten.

– Vi blir ikke invitert til møtene hvor disse sakene behandles, og slik dekanene framstiller det, virker det som om vi har stilt krav om å få bruke den store gymnastikksalen på Frederikke til fredagsbønn. Det stemmer ikke, sier hun.

Muslimsk Studentsamfunn får støtte av studentprest Inger Anne Naterstad, som mener at saken bare dreier seg om at en gruppe studenter trenger mer plass. Hun stiller seg uforstående til at religion skilles ut som et særlig problematisk område:

– Jeg mener at vi må bruke betegnelsen sekulær i betydning allmenn tilgjengelig. Alle rom på universitetet skal være tilgjengelige for alle uansett livssyn. Universitetets lokaler brukes stadig av religiøse grupper. Slik er ikke gymsalene noe særområde. I dag brukes de til konferanser, eksamensavvikling og andre ting. Jeg forstår heller ikke hvorfor religion skal skilles ut som et særskilt problematisk område, sier hun.

Naterstad stiller seg også uforstående til argumentet om at fredagsbønnen, i motsetning til tirsdagsgudstjenestene, er et religiøst hovedrituale. Den kristne gudstjenesten er hellig uansett om den arrangeres på en søndag eller en hverdag. Fredagsbønnen og gudstjenesten er ikke sammenlignbare størrelser, hevder hun.

Uniforum: Dekaner kritiske til fredagsbønn i gymsal